Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Artikkelkoord|59|54|23.440|N|10|44|10.345|E|type:landmark}}
{{Artikkelkoord|59|54|23.440|N|10|44|10.345|E|type:landmark}}
{{thumb|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg|Akershus festning,ca 1910|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}}
<onlyinclude>{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Akershus slott og festning sett fra fjorden.|Marcin Szala}}
<onlyinclude>{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Akershus slott og festning sett fra fjorden.|Marcin Szala}}
'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra [[1815]] til [[1820]], en operativ militær festning fram til [[1850]]. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.  
'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra [[1815]] til [[1820]], en operativ militær festning fram til [[1850]]. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.  
Linje 6: Linje 7:


==Navn==
==Navn==
<onlyinclude>Festningen har navn etter gården [[Aker (gård)|Aker]] kombinert med ''hús'' («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til [[Akershus len|Akershus hovedlen]], dets etterfølger [[Akershus stiftamt]] og til slutt Akershus fylke. </onlyinclude>
<onlyinclude>Festningen har navn etter gården [[Aker (gård i Oslo)|Aker]] kombinert med ''hús'' («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til [[Akershus len|Akershus hovedlen]], dets etterfølger [[Akershus stiftamt]] og til slutt Akershus fylke. </onlyinclude>


==Festningsområdet==
==Festningsområdet==
Linje 45: Linje 46:
===Begynnelsen===
===Begynnelsen===


Da [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep Oslo]] i [[1287]] hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann [[Hallkell Krøkedans]] ble «innkastet», antagelig i et fangehull på [[Isegran]], og senere drept. [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere festningen. Det nøyaktige tidspunktet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] nevnes Akershus i et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], uten at det er klart om den da sto ferdig.  
Da den opprørske adelsmannen [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep Oslo]] i [[1287]], hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann [[Hallkell Krøkedans]] ble «innkastet», antagelig i et fangehull på [[Isegran]], og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] het det at en gjenpart av et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig.  


I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.  


Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil en norsk bondehær beseiret hertugen og stormennene i et slag. Flere slike opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke vet at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. I [[1360-åra|1360-]] og [[1370-åra]], under [[Håkon VI]], ble borgen utvidet slik at den ble enda sterkere.  
Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.  


{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
Linje 67: Linje 68:
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.  
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.  


I årene [[1616]]&ndash;[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[voll]]er rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romerikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.
I årene [[1616]]&ndash;[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[Vollene (Christiania)|voller]] rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romerikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.


Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt.
Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt.
Linje 80: Linje 81:


===Unionstiden===
===Unionstiden===
 
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]]|1840}}
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.  
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.  


Linje 117: Linje 118:


I [[1950]] ble landsfengselet nedlagt.
I [[1950]] ble landsfengselet nedlagt.
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}}
 
I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, "[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Akershus-festning_-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde-6933090.html Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?"], artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.</ref> Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted.


==Bygningshistorie==
==Bygningshistorie==
Linje 138: Linje 141:
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|Fuglesang
|[[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|Tårn
|Tårn
|Ingen spor
|Ingen spor
Linje 145: Linje 148:
|-
|-
|[[Jomfrutårnet]]
|[[Jomfrutårnet]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|Befestet ytre port.
|Befestet ytre port.
|Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato.
|Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato.
Linje 151: Linje 154:
|-
|-
|[[Knutstårnet]]
|[[Knutstårnet]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]].
|Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]].
|Delvis gjenreist på opprinnelige murer.
|Delvis gjenreist på opprinnelige murer.
Linje 157: Linje 160:
|-
|-
|[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]]
|[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer.
|Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer.
|
|
Linje 163: Linje 166:
|-
|-
|[[Romeriksfløyen]]
|[[Romeriksfløyen]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|Støttebygning med kjøkken mm.
|Støttebygning med kjøkken mm.
|
|
Linje 169: Linje 172:
|-
|-
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|
|
|
|
Linje 175: Linje 178:
|-
|-
|[[Vågehals]]
|[[Vågehals]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]]
|ca. [[1300]]
|Sentraltårn
|Sentraltårn
|Revet, markeringer etter fundamentet i borggården.
|Revet, markeringer etter fundamentet i borggården.
Linje 233: Linje 236:
|Kirke
|Kirke
|
|
|
|[[Bilde:Akershus slottskirke 20090503-01.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]
|[[1299]]&ndash;[[1304]], restaurert på [[1600-tallet]]
|ca. [[1300]], restaurert på [[1600-tallet]]
|Representasjonsrom mm.
|Representasjonsrom mm.
|
|
Linje 336: Linje 339:
|Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]].
|Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]].
|
|
|
|[[Bilde:Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Gamle kommandantbolig (Akershus festning)|Gamle kommandantbolig]]
|[[Gamle kommandantbolig (Akershus festning)|Gamle kommandantbolig]]
Linje 348: Linje 351:
|Tegnet av [[M. Arentz]], empirestil.
|Tegnet av [[M. Arentz]], empirestil.
|
|
|
|[[Bilde:Gamle ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]]
|-
|-
|[[General Glads bolig]]
|[[General Glads bolig]]
Linje 366: Linje 369:
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|
|
|
|[[Bilde:Gymsalen - Akershus.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Halmlageret]]
|[[Halmlageret]]
Linje 372: Linje 375:
|
|
|
|
|
|[[Bilde:Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Hovedportens vakt]]
|[[Hovedportens vakt]]
Linje 378: Linje 381:
|
|
|
|
|
|[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]]
|[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]]
Linje 395: Linje 398:
|[[1898]]
|[[1898]]
|
|
|Huser [[Miljøverndepartementet]]
|Huset tidl. [[Miljøverndepartementet]], nå solgt til [[Oslo kommune]]
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]]
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 426: Linje 429:
|
|
|
|
|
|[[Bilde:Nye Ridehus - Akershus festning 21.04.2014 12-31-35.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]]
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]]
Linje 444: Linje 447:
|Oppført i murt stein
|Oppført i murt stein
|
|
|
|[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Søndre brakkestokk]]
|[[Søndre brakkestokk]]
Linje 455: Linje 458:
|[[1940]]
|[[1940]]
|Tysk mannskapsbrakke
|Tysk mannskapsbrakke
|
|Revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget.
|
|
|-
|-
Linje 462: Linje 465:
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Huset Forsvarets integrerte ledelse.
|Huset Forsvarets integrerte ledelse.
|
|[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]]
|-
|[[Vindebroen (Akershus festning)|Vindebroen]]
|
|Bro over dagens [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]].
|
|
|-
|-
|}
|}


I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg.
I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg.
===Sinding-Larsens undersøkelser===
[[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:
<gallery>
Fil:Kolorert tegning av Haakon Vs Akershus år 1300. Rekonstruksjon av 09.11.1925 - no-nb digimanus 165357-1.jpg|Borgen omkring 1300, rekonstruert av Sinding-Larsen.
Fil:Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Sydfløyen og Jomfruhaven.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154789.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154788.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154792.jpg|Sydfløyen.
Fil:Løngangen - no-nb digimanus 154802.jpg|Lønngangen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154791.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154797.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154790.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154793.jpg|Sydfløyen.
Fil:Østfronten søndre del - no-nb digimanus 154794.jpg|Søndre del av østfronten.
Fil:Slottet søndre del - no-nb digimanus 154804.jpg|Søndre del av slottet.
Fil:Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg|Mørkegangen.
</gallery>


== Kommandanter ==
== Kommandanter ==
Linje 482: Linje 499:


== Litteratur==
== Litteratur==
 
{{thumb høyre| Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|Akershus slott benyttes også ved offentlige feiringer. Faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong [[Olav V]]s 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før. }}
* Dr. Gustav storm 1901, ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''.
* Holger Sinding-Larsen 1924–25, ''Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24'', bind I og II.
* Oberst J. O. Wahl 1925–26, ''Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider''.
* C. S. Widerberg 1932, ''Akershus festning''.
* Arno Berg 1950, ''Akershus slott i 1600–1700 årene''.
* Gerhard Fischer, ''Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950''.
* Stephan Tschudi Madsen 1963, ''Akershus slotts restaurering 1895–1963''.
* Dag Myklebust 1979, ''Akershus slotts restaurering 1895–1922'', magistergradsavhandling.
* Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, ''Oslo – En arkitekturguide''.
* Guthorm Kavli 1987, ''Norges festninger''.
* St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet.
* Chr. R. Kaldager 1993, ''Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år''.
* Anna-Lena Eriksson 1995, ''Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden''.
* D. I. Rognerød 1996, ''Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland''.
* {{Verneplan Akershus}}
* {{Verneplan Akershus}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}}
* Hjelmeland, Britt-Alise, [http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/8767/Etnologhverdag%20blant%20murer%20tegl%20og%20m%C3%B8rtel.pdf Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser''], Folkemuseet 2012[?].


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{kulturminne|86131}}
[[Kategori:Akershus slott og festning|  ]]
[[Kategori:Akershus slott og festning|  ]]
 
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 14:57

Koordinater: 59°54′23.440″ N 10°44′10.345″ Ø


Akershus festning,ca 1910
Foto: Ukjent fotograf/Riksantikvaren
Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.

Navn

Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.

Festningsområdet

Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.

Mal:Thumb høyre Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.

Indre festingsområde

Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av Kongens gate, Akershusstranda, Kontraskjæret og Myntgata. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.

Akershus slott

Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.

Indre bastionsfestning

Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. Hornverket og Den nye tenalje er de viktigste utenverkene. Andre deler er Skarpenords bastion, Kronprinsens bastion, Prins Carls bastion, Romerike bastion og Det dobbelte batteri. Disse er forbundet med kurtinemurer.

Ytre festningsområde

Det som hører med til ytre festningsområde er:

Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene forlengst har forsvunnet.

Militærhistorie

Skarpenords bastion

Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I 1624, etter bybrannen, ble byen fra dagens Gamlebyen til området som nå er kjent som Kvadraturen, rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i 1940, og den var da ikke lenger en operativ festning.

Begynnelsen

Da den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson den yngre angrep Oslo i 1287, hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. Kongsgården hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann Hallkell Krøkedans ble «innkastet», antagelig i et fangehull på Isegran, og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og Håkon V Magnusson grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i 1290-åra. I år 1300 het det at en gjenpart av et brev fra kongen til Mariakirken skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig.

Første gang festningen ble testet var i 1308. Den ble da beleiret av Erik av Södermanland støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i 1330-åra. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.

Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under Håkon VI og dronning Margrete, mens Kristian II skulle ha latt reise hele sørfløyen.[1] I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.

Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson

Neste beleiring kom i 14491450. Heller ikke den svenske kongen Karl Knutsson Bonde klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til 1502, da Knut Alvsson kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger.

I 1523 beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo brant husene sine, og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.

Reformasjonen til eneveldet

Noen år før reformasjonen ble festningen sterkt skadet da lynet slo ned og forårsaket brann i det indre borgområdet. Da Christian II beleiret Akershus i 15311532 var det derfor en svak borg som møtte ham. Garnisonen på borgen var bare på tyve-tredve mann, da store deler av den var ute i annet oppdrag. Høvedsmannen Mogens Gyldenstjerne bløffet, og klarte å få på plass en våpenhvile. I mars 1532 kom unnsetningen, en styrke fra Danmark og Lübeck som hevet beleiringen.

Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den 21. januar 1532 Hovedøya kloster. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger.

Christen Munk fikk reist Munks tårn i 1559.

I 1567, under den nordiske syvårskrigen, ble Akershus beleiret av svenske styrker. Christen Munk, som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake.

Under Christian IV var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I 1593 startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på Østlandet og i Agder og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i 1604, med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.

I årene 16161646 fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter bybrannen i 1624 ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som Kvadraturen, og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt voller rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet Vågehals ble revet. To nye tårn, Blåtårn og Romerikstårnet, ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og stattholderens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.

Helt i slutten av denne perioden mistet Danmark-Norge Båhuslen, Jemtland og Herjedalen. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. Isaac van Geelkerck ble hentet inn som arkitekt.

Enevoldstiden

Ved innføringen av enevelde i 1660 mistet Norge de fleste av sine riksinstitusjoner, og festningen ble dermed i større grad rent militær. På 1700-tallet var Overhoffretten den eneste sivile institusjon som hadde fast tilhold på festningen. De militære anlegget ble igjen opprustet fram mot midten av 1700-tallet. I 1686 var det igjen en stor bybrann, og etter denne ble vollene rundt byen fjernet. Samtidig ble festningen utvidet nordover. Etter denne omgangen med nybyggingen dekket festningen et nesten like stort område som byen.

Under det første Norgesfelttoget, den 8. mars 1716, ble festningen angrepet av Karl XII av Sverige med 10 000 mann. Festningen var ikke klar til kamp, men kommandant Jørgen Christopher von Klenow klarte å samle rundt 3000 mann. Et forsøk på å storme festningen mislyktes totalt, og svenskene innledet en beleiring. Denne ble brutt da de svenske forsyningslinjene sviktet slik at de måtte trekke seg tilbake.

Rundt midten av 1700-tallet hadde tiden gått fra Akershus festning. Anlegget hadde ikke lenger noen stor militær betydning på grunn av utviklingen i krigskunst og våpenteknologi. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 begynte en prosess med å deaktivere festningen, og fra 1815 var den ikke lenger i aktiv militær bruk.

Unionstiden

Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der Vestbanen er i dag.
Foto: Ferdinand Gjøs/Oslo Museum (1840).

Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. Oslo Børs, Christiania Theater, Norges Bank og Frimurerlosjen er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.

Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. Riksarkivet hadde sine første lokaler der fra 1840; i 1866 flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.

Kornmagasinet ble i 1820 omgjort til slaveri.

Fra 1820 tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden 1739, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft[2]. Gjest Baardsen og Ole Høiland er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter Kautokeinoopprøret i 1852, unntatt Aslak Hætta og Mons Somby som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde Lars Hætta den første oversettelsen av Bibelen til nordsamisk. Fengselet ble opprinnelig kalt Akershus festnings slaveri. I 1854 fikk det navnet Akershus straffansstalt, og fra 1900 ble det hetende Akershus landsfengsel.

I 1850 ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare kulturminner på slutten av 1800-tallet.

Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fra til 1960, og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. Peter Blix la i 1896 fram det første utkastet, og Stortinget bevilget penger i 1897. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres. Harry Fett fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

Fra unionsoppløsningen til okkupasjonen

Fra 1905 til 1925 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. I 1929 fikk Arnstein Arneberg ledelsen, og samarbeidet med blant annet Gerhard Fischer.

Arbeidene på festningen pågikk fram til krigsutbruddet i 1940, og ble tatt opp igjen etter krigens slutt.

Okkupasjonsårene

Overgivelsen av festningen 11. mai 1945
Foto: Johannes Stage
Retterstedet som ble brukt under krigen
Foto: J.P. Fagerback

Under okkupasjonen 1940–1945 var festningen under Wehrmachts kontroll, og fungerte som kaserne, fengsel og rettersted.

Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident gjennom statsakten på Akershus. Josef Terboven hadde da lånt lokaler på festningen for anledningen.

Fengslet på Akershus, Kriegswehrmachtgefängnis Akershus, ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.

42 nordmenn ble henrettet på retterstedet i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar som represalier etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.

Den 11. mai 1945 ble festningen formelt overgitt av kommandant major Josef Nictherlein til Terje Rollem fra Milorg.

Etter okkupasjonen

Etter krigens slutt ble Quisling fengslet i Kruttårnet. Han, og flere andre som ble dømt til døden under rettsoppgjøret, ble henrettet på festningen.

I 1950 ble landsfengselet nedlagt. Mal:Thumb høyre

I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.[3] Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted.

Bygningshistorie

Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder:

  • Middelalderborgen fra til midten av 1600-tallet
  • Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet
  • Endringer etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk

Middelalderborgen

Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid.

Bygning Oppført Beskrivelse Tilstand Bilde
Fuglesang ca. 1300 Tårn Ingen spor
Jomfrutårnet ca. 1300 Befestet ytre port. Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. Jomfrutaarnet Akershus.jpg
Knutstårnet ca. 1300 Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i senmiddelalderen. Delvis gjenreist på opprinnelige murer. Knutstaarnet Akershus.jpg
Nordfløyen ca. 1300 Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. Nordfloeyen Akershus.jpg
Romeriksfløyen ca. 1300 Støttebygning med kjøkken mm. Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Sydfløyen ca. 1300 Sydfloeyen Akershus.jpg
Vågehals ca. 1300 Sentraltårn Revet, markeringer etter fundamentet i borggården. Vaagehalsen Akershus.jpg

Renessanseslottet

Under Christian IV ble festningen utvidet, og den fikk et lettere preg og en lavere profil. Det italienske bastionsystemet lå til grunn for ombyggingene.

Bygning Oppført Beskrivelse Tilstand Bilde
Blåtårnet 1623 Trappehus for Sørfløyen og kirketårn. Blaataarnet Akershus.jpg
Festningsporten 1653 Port Vindebro fra 1848. Festningsporten Akershus.jpg
Munks tårn Ca. 1560 Krutt- og porttårn, erstattet Jomfrutårnet. Oppkalt etter Christiern Munk. Munks taarn Akershus.jpg
Romeriksfløyen Middelalderen, ny etasje i 1633 Administrasjonsrom, bl.a. stattholderens kontorer Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Romerikstårnet 1630-åra Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Skarpenords kruttårn 1657 Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg
Slottskirken Middelalderen, ominnredet 1620-åra og 17381742 Kirke Akershus slottskirke 20090503-01.jpg
Sydfløyen ca. 1300, restaurert på 1600-tallet Representasjonsrom mm. Sydfloeyen Akershus.jpg

1700-tallet og senere

I denne perioden først strukturer som ble oppført for å modernisere festningen fram til rundt 1750, og deretter bygninger knyttet til den militære administrasjon, fengselet og andre institusjoner. En struktur fra 1600-tallet, Det dobbelte batteri fra ca. 1692, regnes med i denne kategorien fordi det er en modernisering i forhold til renessansefestningen.

Bygning Oppført Beskrivelse Tilstand Bilde
Armeens depot 1832 Armeens depot Akershus.jpg
Arsenalet 18591866 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarsmuseet. Hovedarsenalet Akershus.jpg
Artilleribygningen 1774 Også kalt Det lange, røde hus. Huser nå informasjonssenteret. Artilleribygningen Akershus.jpg
Artillerimagasinet 1870 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarsbygg. Artillerimagasinet Akershus 2.jpg
Artilleriets kontorbygning 1891 Huser Forsvarets integrerte ledelse.
Bakeriet 1759 Bakeri Bakeriet Akershus.jpg
Barakkene 17471778 Mannskapsbrakker på nedre festningsområde Barakker Akershus.jpg
Corps de Garde 1751 Vaktstue Corps de garde Akershus.jpg
Depotbygningen 1774
Det dobbelte batteri Ca. 1692 Dobbelt kanonbatteri i halvbastion, med panelt bindingsverk som kunne fjernes. Bygget om til dagens utseende med tegl og åpent bindingsverk. Huser Norges Hjemmefrontmuseum. Hjemmefrontmuseet Akershus 7jun2005.jpg
Det kongelige mausoleum 1948 Det kongelige mausoleum.jpg
Fengselsdirektørboligen 1858 Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg
Fengselskirken 1866 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarets skolesenter. Fengselskirka Akershus.jpg
Festningsbroen 1921 Bro over Kongens gate. Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG
Gamle kommandantbolig 1780
Gamle ridehus 1828 Tegnet av M. Arentz, empirestil. Gamle ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG
General Glads bolig 1844 Kommandantbolig, erstattet Gamle kommandantbolig. Tegnet av J.H. Nebelong. General Glads gaard Akershus.jpg
Generalintendanturens kontorbygning
Gymnastikksalen 1861 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Gymsalen - Akershus.JPG
Halmlageret 1861 Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG
Hovedportens vakt 1989 Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG
Hovedvakten 1724 Ombygget i 1855 Hovedvakten Akershus.jpg
Høymagasinet 1845 Huser Oslo bymodell. Hoeymagasinet Akershus.jpg
Kavalerikasernen 1898 Huset tidl. Miljøverndepartementet, nå solgt til Oslo kommune Kavalerikasernen Akershus.jpg
Kavaleristallen 1867 Utvidet 1894 og 1901. Brukes av Miljøverndepartementet. Kavaleristallen Akershus.jpg
Kommandantskapet 1800 Kommandantskapet Akershus.jpg
Kornmagasinet Magasinbygning Ombygd til slaveri 1820. Kornmagasinet Akershus.jpg
Laboratoriekjøkkenet 1836 Oppført som «ensomt fengsel». Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg
Nye ridehus 1900 Nye Ridehus - Akershus festning 21.04.2014 12-31-35.JPG
Offisersstallen 1891 Brukes av Politiets rytterkorps. Offisersstallen Akershus.jpg
Skolebygningen 1858 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huser Forsvarets integrerte ledelse. Nyere tilbygg knytter den til nabobygningen. Skolebygningen Akershus.jpg
Sortieporten 1834 Oppført i murt stein Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG
Søndre brakkestokk 1744 Mannskapsforlegning S brakkestokk Akershus.jpg
Tyskerbrakken 1940 Tysk mannskapsbrakke Revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget.
Verkstedsbygningen 1861 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Huset Forsvarets integrerte ledelse. Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG

I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra 1890-åra, samt noen moderne tilbygg.

Sinding-Larsens undersøkelser

Holger Sinding-Larsen var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:

Kommandanter

utnevnt fratrådt tittel etternavn fornavn bemerkninger
1629 Gedde Ove
1654 Oberst Reichwein Georg
1658 Generalløytnant Bjelke Jørgen
1662 Oberst Schort Hans Jacob
1670 Oberst Opitz Michael
1676 Oberst von Speckhan Frants Eberhard
1679 Oberst Visborg Ejler Jensen
1680 Generalmajor Schort Hans Brostrup
1683 1684 Oberst Juel Frantz
1685 1689 Oberst Coucheron Anthony
1690 Oberst de Seve Nikolaj
1706 Oberst Legel Hans Frederik
1708 Oberstløytnant Waldau Ernst Bugislav
1709 Oberst Münnich Johan Fredrik
1711 Oberst Sibbern Nikolaj
1714 1719 Oberst von Klenow Jørgen Christopher
1719 Generalmajor von Bertouch Georg
1740 Oberst Leben Johan Frederik
1744 Generalmajor Bjørnsen Jonas
1762 Generalmajor Grabow Frans
1767 1768 Oberst von Gersdorff Baron
1768 1772 Oberst Tønsberg Hans Interimskommandant
1772 1774 Generalløytnant von Ingenhaeff Christopher Frederich
Ca 1780 Generalløytnant Schnell Claus Jørgen
1780 1787 Generalløytnant Pomeau Pierre Interimskommandant
1783 1802 Oberst Hesselberg Hans Jacob Henning Interimskommandant
1802 1803 Generalmajor Harboe Niels Interimskommandant
1805 1808 Oberst Hoff E. H. Interimskommandant
1806 1814 Generalmajor von Haxthausen Friedrich Gotchalk Maximilian
1814 1819 Oberst Schilling Jacob Frederick
1819 1833 Oberst Wedel-Jarlsberg Ferdinand Carl Maria
1833 Oberst Sadolin Immanuel Interimskommandant
1833 1836 Oberst Hagemann Berthold Henrik Interimskommandant
1836 1854 Oberst Krogh Johan Bernt
1854 1862 Generalmajor Glad Christian Interimskommandant
1862 1868 Generalløytnant Fleischer Hans Kirkgaard
1868 1887 Generalmajor Wergeland Harald Nicolai Storm
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1895 1904 Generalmajor Mellebye Johan Georg Hansteen
1904 1911 Generalmajor Holtermann Eiler Christian
1915 1917 Generalmajor Bull Johan Lauritz
1917 1919 Generalmajor Spørck August Geelmuyden
1919 1928 Generalmajor Bull Karl Sigwald Johannes
1928 1932 Generalmajor Aavatsmark Ivar
1932 1936 Generalmajor L'Orange Hans Wilhelm
1936 1940 Generalmajor Hvinden-Haug Jacob
1940 1945 Tysk okkupasjon
1945 1947 Generalmajor Beichmann Johan D. S.
1947 1952 Oberstløytnant Bølling Fredrik J.
1952 1953 Oberstløytnant Hassel Wilhelm Interimskommandant
1954 1961 Oberst Sunde Leif
1961 1968 Generalmajor Dahl Ragnvald Ørnulf
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1973 1976 Generalmajor Mehre Helge Olrik
1976 1980 Generalmajor Førde Sigmund Ove
1980 1983 Generalmajor Egge Bjørn
1983 1987 Kontreadmiral Ellingsen Håkon Bjørn
1987 1990 Kontreadmiral Orning Marquard Otto
1990 1991 Generalmajor Sørensen Magne Tobias
1991 1994 Generalmajor Thune Ørnulf
1994 1995 Kontreadmiral Mauritzen Thor Nils Også i 1997
1995 1997 Oberst I Tellefsen Tryggve
1997 1998 Flaggkommandør Børresen Jacob
1998 Brigader Andreassen Stein
1998 1999 Brigader Sannes Ole
1999 2004 Brigader Waage Knut-Martin
2004 2010 Brigader Holmenes Geir
2010 Oberstløytnant Thorvaldsen Knut Henry Interimskommandant
2010 Brigader Hynaas John Einar


Referanser

  1. Berg, Jens Christian 1833, "Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.
  2. AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt i Felleskatalogen for Arkivverket]
  3. Guhnfeldt, Cato, "Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?", artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.

Litteratur

Mal:Thumb høyre

  • Dr. Gustav storm 1901, Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede.
  • Holger Sinding-Larsen 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II.
  • Oberst J. O. Wahl 1925–26, Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider.
  • C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.
  • Arno Berg 1950, Akershus slott i 1600–1700 årene.
  • Gerhard Fischer, Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950.
  • Stephan Tschudi Madsen 1963, Akershus slotts restaurering 1895–1963.
  • Dag Myklebust 1979, Akershus slotts restaurering 1895–1922, magistergradsavhandling.
  • Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, Oslo – En arkitekturguide.
  • Guthorm Kavli 1987, Norges festninger.
  • St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet.
  • Chr. R. Kaldager 1993, Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år.
  • Anna-Lena Eriksson 1995, Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden.
  • D. I. Rognerød 1996, Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland.
  • Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998
  • Mal:NK-artikkel
  • «Akershus slott og festning»Wikipedia på bokmål og riksmål
  • Hjelmeland, Britt-Alise, Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser, Folkemuseet 2012[?].

Eksterne lenker