Akersveien (Oslo)

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Akersveien i Oslo går fra krysset Akersgata / Thor Olsens gate / Ullevålsveien opp langs Vår Frelsers gravlund til Akersbakken ved Gamle Aker kirke.

Den er tilstøtende til Dops gate, Damstredet, Westye Egebergs gate og Telthusbakken.

Akersveien må ikke forveksles med Akersgata, som den er tilstøtende til. Tidligere ble imidlertid Akersveien benyttet som navn på hele den strekningen som i dag er Akersgata - Akersveien, altså fra Akershus festning, forbi Grensen opp til Aker kirke.

Sankt Olav domkirke ligger i Akersveien 1, og videre langs gata ligger en rekke andre katolske institusjoner. Særlig blant katolikker, men også blant en del andre som kjenner området, blir Akersveien opp til Damstredet derfor kalt «Lille Vatikanet».

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie
1	1856	St. Olav domkirke	Katolsk kirke, domkirke siden 1953.
4	1841/1929	St. Sunniva skole og St. Josephs institutt	Trebygningen er fra 1841, mens skolebygningen i mur er fra 1868. Eiendommen kalt Rascheløkka etter skipskaptein Rasch, som eide den og fikk oppført en sveitservilla i 1841 som bolighus. Denne villaen var skolens første lokale. En bygning fra 1929, ark.: Harald Sund, ligger innenfor de to som er ut mot gata.
5		Kontorbygning	Kontorer for Oslo katolske bispedømme, presteseminar, biskopens leilighet
6	1939	St. Josephs kirke	Opprinnelig St. Josephs kapell, tilknytta skolen og instituttet.
7-17		Vor Frue Hospital	Del av Vor Frue Hospitals bygningkompleks, utleieleiligheter.
12		Toetasjes murbygning	Kontor og prestebolig for St. Olav menighet.
14	ca. 1800	Halvannen etasjes trebygning	Ny fasade 1982, ark.: Jan Digerud og Jon Lundberg. St. Olav bokhandel.
16	2000	Mariagården	Kontorbygg for Oslo katolske bispedømme, forsamlingslokale, møterom, presteleiligheter, Norges Unge Katolikker.
18	1830-åra	Treetasjes murhus	Opprinnelig toetasjes uthus, påbygd til tre etasjer 1883. Hovedhuset mot Dops gate revet 1915. Steinhuggeri fra 1915, O.S. Skytsbak, overtatt av Sverre Briskeby i 1931, nedlagt etter tre generasjoner i 2000-åra.
19		Leiegård	Oslo Rammeverksted holder til her.
20	ca. 1860	Enetasjes teglbygning	Erik Anker Gudes Stenexport og monumenthuggeri fra 1899 til ca. 1990, etabl. av Erik Anker Gude.
21	1830-åra	Toetasjes panelt tømmerhus	Andre etasje påbygd i 1840-åra
22	ca. 1820	Panelt tømmerhus	Kalt «Egebergs leiegård», bolig for medlemmer av Westye Egeberg-familien. Fredrik Gjertsen bodde her i 1860-åra. Overtatt av Oslo kommune i 1920-åra.
23	1837	Treetasjes tømmer- og bindingsverkshus	Første etasje eldre tømmerhus, andre etasje utmurt bindingsverk.
24a-e	1934	Treetasjes leiegård	Funkisleiegård, oppr. 55 leiligheter og to butikker
24f-g		Egebergslottet	Hovedbygning på Egebergløkka.
25
26	1935	Treetasjes betongbygning	Teknologisk Institutt 1935–2009. Påbygd og nybygd i løpet av denne perioden. Kontorer for Statistisk Sentralbyrå fra februar 2014.
27	1983	Hammersborg fritidsklubb	Også gammelt våningshus fra 1866 på eiendommen.
28	1935	Treetasjes murbygning	Reist for Kvindelig Handelsstands gamlehjem, nå vanlige boliger. Ark. Borghild Synnæs.
29-31 og 35		Vår Frelsers gravlund
33	1864	Vår Frelsers ortodokse kirke	Oppr. gravkapell for Vår Frelsers gravlund, siden 2003 ortodoks kirke.
37	1840	Trehus	Reist for murmester J. Knudsen i 1840 som enetasjes husmannsstue under Aggersløkken. Utskilt som egen tomt 1845, huset er senere om- og påbygd. Fra 1911 keramikkverksted for Georg A. Heggelund, senere andre keramikere. Antagelig landets eldste keramikkverksted med kontinuerlig virksomhet.