Akterspeil: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Akterspeil]]''' eller bare speil var betegnelsen på akterenden på skip med fverr hekk, på mindre båter også kalt [[plattgatter]].
<onlyinclude>{{thumb|Akterspeil på jakt.jpg|Akterspeil på jakt Polarstjernen. Her er det lagt inn bjelkebukt i «brekken».|Gunnar Bjørknes|1997}}
Konstruksjone er svært gammel og og mye brukt opp gjennom skipsfartshistorien.
'''[[Akterspeil]]''' eller bare speil var betegnelsen på akterenden på skip med tverr hekk. Mindre båter med akterspeil betegnes gjerne som [[plattgatter]]e eller [[tverrskotting]]er. Konstruksjon er svært gammel og har vært mye brukt opp gjennom skipsfartshistorien. Eksempel er [[hansakogge]].
Akterspeil var et felles trekk på alle jakter i Norden. Det som var spesielt med norskbygde jakter er at de alle var bygd med en horisontal "brekk" i speilet slik at speilet ble delt med etunderspeil og et overspeil. Denne konstruksjonen er sannsynligvis en en retf fra tidligere tider da man hadde gallerier i hekken på seilskutene. I tidligere tider var det ikke uvanlig at man hadde vinduer i akterspeilet. Dette forsvant utover 1800-tallet, men ble ble observert helt frem til år 1900. Noen jakter malt også falske vinduer på akterspeilet. Hudplankene i overspilet ble lagt horisontalt, mens hudplankene i underspeilet normalt ble lagt vertikat. Dette ser man tydelig på tegningen av Lars Hertervig i artikkelen [[Skåneviksjakt]].


Kilde: Lars Skarpnes
Akterspeil var et felles trekk på alle [[jakt (fartøy)|jakter]] i Norden. Det som var spesielt med norskbygde jakter, er at de alle var bygd med en horisontal «brekk» i speilet slik at speilet ble delt med et underspeil og et overspeil. Denne detaljen er sannsynligvis en rest fra tidligere tider da man hadde gallerier i hekken på seilskutene.</onlyinclude> På de eldre jaktene (begynnelsen av 1800-tallet) var det ikke uvanlig at man hadde vinduer i akterspeilet. Dette forsvant etter hvert, men ble observert så sent som år 1900. Noen jakter malte også falske vinduer på akterspeilet. Hudplankene i overspeilet ble lagt horisontalt, mens hudplankene i underspeilet normalt ble lagt vertikalt. Dette ser man tydelig på bildet til høyre og på tegningen av Lars Hertervig i artikkelen [[Skåneviksjakt]]. På eldre jakter hadde man [[bjelkebukt]] i brekken. På senere jakter var brekken uten bjelkebukt.


== Kilde ==


*Lars Skarpnes


[[Kategori:Kystordverket]]
[[Kategori:Kystordverket]]
[[Kategori:Maritim terminologi]]
{{bm}}{{F1}}{{ikke koord}}

Sideversjonen fra 9. apr. 2019 kl. 11:04

Akterspeil på jakt Polarstjernen. Her er det lagt inn bjelkebukt i «brekken».
Foto: Gunnar Bjørknes (1997).

Akterspeil eller bare speil var betegnelsen på akterenden på skip med tverr hekk. Mindre båter med akterspeil betegnes gjerne som plattgattere eller tverrskottinger. Konstruksjon er svært gammel og har vært mye brukt opp gjennom skipsfartshistorien. Eksempel er hansakogge.

Akterspeil var et felles trekk på alle jakter i Norden. Det som var spesielt med norskbygde jakter, er at de alle var bygd med en horisontal «brekk» i speilet slik at speilet ble delt med et underspeil og et overspeil. Denne detaljen er sannsynligvis en rest fra tidligere tider da man hadde gallerier i hekken på seilskutene. På de eldre jaktene (begynnelsen av 1800-tallet) var det ikke uvanlig at man hadde vinduer i akterspeilet. Dette forsvant etter hvert, men ble observert så sent som år 1900. Noen jakter malte også falske vinduer på akterspeilet. Hudplankene i overspeilet ble lagt horisontalt, mens hudplankene i underspeilet normalt ble lagt vertikalt. Dette ser man tydelig på bildet til høyre og på tegningen av Lars Hertervig i artikkelen Skåneviksjakt. På eldre jakter hadde man bjelkebukt i brekken. På senere jakter var brekken uten bjelkebukt.

Kilde

  • Lars Skarpnes