Alf Axelssøn Sommerfelt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre

Alf Axelssøn Sommerfelt (født 23. november 1892 i Trondheim, død 12. oktober 1965) var blant sin generasjons ledende språkforskere med en internasjonal posisjon, regnet som en av fedrene til den moderne sosiolingvistikken og som grunnleggeren av keltisk dialektologi. Han var professor i allmenn språkvitenskap mellom 1931 og 1962 ved Universitetet i Oslo.

Familie

Alf Axelssøn Sommerfelt var sønn av rektor Axel Sommerfeldt og Louise Gjertsen (1866-1921), og ble gift i 1919 med barnebokforfatter Nicoline Aimée Dedichen (1892–1975), som var datter av Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935), grunnlegger av Dr. Dedichens privatasyl på Trosterud i Østre Aker. Han var sønnesønns sønnesønn til Ole Hannibal Sommerfelt (1753-1821), dattersønn til Fredrik Gjertsen (1831-1904) og brorsønn Harald Vilhelm Sommerfelt (1848-1920).

Liv og virke

Alf Sommerfelt vokste opp i Trondheim, hvor han tok examen artium i 1911 ved Trondheim katedralskole, der faren var rektor. Senere samme år påbegynte han filologistudier i Kristiania.

Sommfelt dro etter tre år ved universitetet i Kristiania til Irland i 1914. Etter to år der reiste han til Frankrike, hvor han ble i seks år. I 1921 tok han en filologisk doktorgrad i Paris. I 1918 ble Sommerfelt ansatt som stipendiat i Kristiania, men først i 1922 kom han tilbake til Norge, og begynte å forelese ved universitetet.

I 1926 ble Sommerfelt dosent i sammenlignende og allmenn språkvitenskap. I 1931 ble han professor i indo-europeisk språkvitenskap, senere i allmenn språkvitenskap. Han innehadde professoratet til han gikk av for aldersgrensen i 1962.

I april 1940 fulgte Sommerfelt regjeringen til London og var ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet mellom 1941 og 1945. Etter krigen var han med på etableringen av UNESCO, og var i flere år medlem av organisasjonens styre. Han var dekanus for HF-fakultetet 1953-1957 og prorektor ved Universitetet i Oslo 1957-1960.

Som forsker dekket Sommerfelt et vidt felt, men viktigst var keltologien. Han sto for grunnleggende bidrag om nykeltiske dialekter, og i 1958 grunnla han tidsskriftet Lochlann, a Review of Celtic Studies. Mellom 1922 og 1957 arbeidet han med Norsk Riksmålsordbok som medreadaktør. Teoretisk nyskapende var han særlig innen historisk lingvistikk og på området språk og samfunn, som peker fram mot den moderne sosiolingvistikken.

Sommerfelt døde som følge av en bilulykke ved Opakermoen i Nes i oktober 1965.

Bosteder

Ved folketellingen for 1900 er Alf Sommerfelt oppført sammen med foreldrene og to søsken i på Lillegården i Trondheim. I desember 1904 kjøper faren, adjunkt Axel Sommerfelt gården Klosterengen i bydelen Øya hvor de også er oppført ved folketellingen i 1910 og foreldrene bor her videre i årene framover.

I adresseboka for Oslo for 1933 er Sommerfelt oppført som professor på eiendommen Sandbakken i Østre Aker (på Trosterud, øst for Tvetenveien). Her er han også oppført i adresseboka for 1965. Dette er i samme område som Sommerfelts svigerfar, Henrik Dedichen, grunnla og drev Dr. Dedichens privatasyl.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre

I et minneord i Aftenposten 13. oktober 1965 av professor Georg Morgenstierne ble Sommerfelt omtalt slik (utdrag):

Da Sommerfelt kom tilbake til Norge, først som universitetsstipendiat, siden som dosent og professor, innførte han her den den gang dominerende franske sprogvidenskaps syn og metoder i sin undervisning. Det kom som et friskt pust og virket inspirerende på han studenter, og han la grunnen til den oppblomstring av sprogvidenskapelig forskning vi senere har kunnet glede oss ved. … Det var alltid de almene prinsipper som stod i brennpunktet for hans interesse, støttet til hans utpregede sans for de sosiale faktorer i sprogets lov og utvikling. … Men han var aldri så glad som når han kunne samle venner fra nær og fjern i sitt gjestfrie hjem med det store bibliotek.

Alf Axelssøn Sommerfelt er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

Sommerfelt ble kommandør av St. Olavs Orden i 1955.

Kilder

Eksterne lenker