Alice Rosa Borinski: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Alice Rosa Borinski''' (født 1892 i Berlin, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var husmor i Bergen. Fordi hun var jøde ble hun arrestert høsten 194...)
 
(korr., et par lenker)
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alice Rosa Borinski]]''' (født [[1892]] i Berlin, død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var husmor i [[Bergen]]. Fordi hun var [[jødedom|jøde]] ble hun arrestert høsten 1942 og sendt i konsetrasjonsleir, der hun ble drept.
{{thumb|Snublestener Welhavens gate 73.JPG|Snublesteiner til minne om Alice og Paul Borinski utafor Welhavens gate 73 i Bergen.|Heidi Thöni Sletten|2015}}
'''[[Alice Rosa Borinski]]''' (født [[1892]] i [[Berlin]], død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var husmor i [[Bergen]]. Fordi hun var [[jødedom|jøde]], ble hun arrestert i januar 1943 og sendt i konsentrasjonsleir, der hun ble drept.


Hun kom sammen med sin mann [[Paul Borinski (1881–1942)|Paul Borinski]] fra Hamburg i [[Tyskland]] til Bergen i februar 1940. Han hadde sittet to år i konsentrasjonsleir i 1930-åra, men ble løslatt mot at han emigrerte. De hadde bodd sammen i Berlin en tid, før de bosatte seg i Hamburg. I 1914 fikk de ei datter, som ble værende igjen i Berlin. En sønn født i 1919 slo seg ned i Palestina, som den gang var et britisk protektorat.
Hun kom sammen med sin mann [[Paul Borinski (1881–1942)|Paul Borinski]] fra [[Hamburg]] i [[Tyskland]] til Bergen i februar 1940. Han hadde sittet to år i konsentrasjonsleir i 1930-åra, men ble løslatt mot at han emigrerte. De hadde bodd sammen i Berlin en tid, før de bosatte seg i Hamburg. I 1914 fikk de ei datter, som ble værende igjen i Berlin. En sønn født i 1919 slo seg ned i Palestina, som den gang var et britisk protektorat.


Gjennom jobben på en kjemisk fabrikk i Hamburg fikk Paul jobb på [[Norsk Kjemisk & Farvefabrikk]] på [[Kronstad (Bergen)|Kronstad]], og dermed kunne de komme seg til Norge. De bosatte seg først i [[Vestre Torvgate (Bergen)|Vestre Torvgate]] 20B. I april ble livet snudd på hodet igjen, da tyskerne invaderte Norge. Faren for å igjen havne i konsentrasjonsleir var overhengende. Allikevel gikk livet videre, og i september 1940 flytta paret til en leilighet de fikk gjennom Pauls arbeidsgiver i [[Welhavens gate (Bergen)|Welhavens gate]] 73 på [[Møhlenpris]].  
Gjennom jobben på en kjemisk fabrikk i Hamburg fikk Paul jobb på [[Norsk Kjemisk & Farvefabrikk]] på [[Kronstad (Bergen)|Kronstad]], og dermed kunne de komme seg til Norge. De bosatte seg først i [[Vestre Torvgate (Bergen)|Vestre Torvgate]] 20B. I april ble livet snudd på hodet igjen, da tyskerne invaderte Norge. Faren for å igjen havne i konsentrasjonsleir var overhengende. Allikevel gikk livet videre, og i september 1940 flytta paret til en leilighet de fikk gjennom Pauls arbeidsgiver i [[Welhavens gate (Bergen)|Welhavens gate]] 73 på [[Møhlenpris]].  
Linje 11: Linje 12:
Samme dag som «Donau» kom til Stettin, den 30. november, måtte Alice Borinski fylle ut et skjema for jøder på folkeregisteret i Bergen. Hun måtte fylle det ut på vegne av seg selv og mannen, uvitende om at han hadde bare et døgn igjen i denne verden. Den 19. desember kom det så arrestordre på flere jøder i Bergen, deriblant Alice Borinski. Først den 6. januar 1943 ble hun pågrepet i sitt hjem og sendt til [[Bergen kretsfengsel]]. Etter et par uker der ble hun sendt til [[Bredtveit fengsel]] i Oslo. En annen jødisk kvinne i Bergen, [[Maja Schülze]], skulle vært arrestert samtidig – men henne fant de ikke. Vi vet ikke hva som skjedde, men trolig har hun kommet seg ut av landet, og så seg ikke tilbake.  
Samme dag som «Donau» kom til Stettin, den 30. november, måtte Alice Borinski fylle ut et skjema for jøder på folkeregisteret i Bergen. Hun måtte fylle det ut på vegne av seg selv og mannen, uvitende om at han hadde bare et døgn igjen i denne verden. Den 19. desember kom det så arrestordre på flere jøder i Bergen, deriblant Alice Borinski. Først den 6. januar 1943 ble hun pågrepet i sitt hjem og sendt til [[Bergen kretsfengsel]]. Etter et par uker der ble hun sendt til [[Bredtveit fengsel]] i Oslo. En annen jødisk kvinne i Bergen, [[Maja Schülze]], skulle vært arrestert samtidig – men henne fant de ikke. Vi vet ikke hva som skjedde, men trolig har hun kommet seg ut av landet, og så seg ikke tilbake.  


Den 24. februar ble Alice Borinski sammen med flere andre jødiske fanger sendt ombord i «Gotenland», som seilte mot Stettin dagen etter. De 158 fangene ble sendt til Berlin. Alice Borinski ble en del av [[Josef Goebbels]]' propagandamaskineri. Han ville erklære at Berlin var «jødefri», og derfor skulle flest mulig sendes fra Det tredje rikes hovedstad til dødsleirene. Så de norske jødene ble sendt innom for å øke tallene litt. Den 3. mars 1943 kom de fram til Auschwitz. Der ble 28 av de 158 norske jødene innregistrert i leiren, mens alle de andre ble sendt direkte i gasskammeret. Alice Borinski var død bare noen timer etter at hun kom fra til leiren.  
Den 24. februar ble Alice Borinski sammen med flere andre jødiske fanger sendt ombord i [[M/S «Gotenland»]] som seilte mot Stettin dagen etter. De 158 fangene ble sendt til Berlin. Alice Borinski ble en del av [[Josef Goebbels]]' propagandamaskineri. Han ville erklære at Berlin var «jødefri», og derfor skulle flest mulig sendes fra Det tredje rikes hovedstad til dødsleirene. Så de norske jødene ble sendt innom for å øke tallene litt. Den 3. mars 1943 kom de fram til Auschwitz. Der ble 28 av de 158 norske jødene innregistrert i leiren, mens alle de andre ble sendt direkte i gasskammeret. Alice Borinski var død bare noen timer etter at hun kom fra til leiren.  


Det er lagt ned [[snublesteiner]] til minne om Alice og Paul Borinski utafor Welhavens gate 72 på Møhlenpris.
Det er lagt ned [[snublesteiner]] til minne om Alice og Paul Borinski utafor Welhavens gate 72 på Møhlenpris.
Verken Alice eller Paul er nevnt i verket ''[[Våre falne]]'', som ble utgitt rett etter krigen. Dette skyldes antagelig at de var tyske statsborgere; selv om de egentlig skulle ha vært med på linje med andre jødiske flyktninger som var bosatt i Norge har de nok dessverre falt utafor i det hektiske arbeidet med å kartlegge alle ofrene for krigen.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{hbr1-1|pa00000000674405|Alice Borinski}}.
* {{hbr1-1|pa00000000674405|Alice Borinski}}.
* Sebak, Per Kristian: ''"- vi blir neppe nogensinne mange her" : jøder i Bergen 1851-1945''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2008. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015102348019}}.
* {{Sebak 2008}}.
 
{{Snublesteiner}}


{{DEFAULTSORT:Borinski, Alice}}
{{DEFAULTSORT:Borinski, Alice}}

Sideversjonen fra 6. mai 2019 kl. 11:52

Snublesteiner til minne om Alice og Paul Borinski utafor Welhavens gate 73 i Bergen.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2015).

Alice Rosa Borinski (født 1892 i Berlin, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var husmor i Bergen. Fordi hun var jøde, ble hun arrestert i januar 1943 og sendt i konsentrasjonsleir, der hun ble drept.

Hun kom sammen med sin mann Paul Borinski fra Hamburg i Tyskland til Bergen i februar 1940. Han hadde sittet to år i konsentrasjonsleir i 1930-åra, men ble løslatt mot at han emigrerte. De hadde bodd sammen i Berlin en tid, før de bosatte seg i Hamburg. I 1914 fikk de ei datter, som ble værende igjen i Berlin. En sønn født i 1919 slo seg ned i Palestina, som den gang var et britisk protektorat.

Gjennom jobben på en kjemisk fabrikk i Hamburg fikk Paul jobb på Norsk Kjemisk & FarvefabrikkKronstad, og dermed kunne de komme seg til Norge. De bosatte seg først i Vestre Torvgate 20B. I april ble livet snudd på hodet igjen, da tyskerne invaderte Norge. Faren for å igjen havne i konsentrasjonsleir var overhengende. Allikevel gikk livet videre, og i september 1940 flytta paret til en leilighet de fikk gjennom Pauls arbeidsgiver i Welhavens gate 73 på Møhlenpris.

Ekteparet Borinski var to av de totalt fem jøder man kjenner til i Bergen ved krigsutbruddet. De tre andre var Heinrich Arnold, Franz Daus og Wilhelm Goldberg. De hadde alle tyske pass, og derfor ble de tre sistnevnte pågrepet allerede sommeren 1940. Men Paul og Alice Borinski fikk inntil videre være i fred. Det varte ikke lenge, for Gestapos sjef Gerhard Flesch var en nidkjær mann. Paul Borinski ser ut til å ha blitt pågrepet i september 1940, og ble sammen med Arnold og Daus sendt til Ulven leir. Han ble løslatt i januar 1941 etter påtrykk fra arbeidsgiveren.

Den 26. oktober 1942 begynte jødeaksjonen, og Paul Borinski ble igjen arrestert. Det var nå noe flere jøder i Bergen; 13 mannlige jøder ble arrestert i byen denne dagen, mens de fire jødiske kvinnene i byen inntil videre ikke ble tatt. En av dem, Hans Paul Wilhelm Huszár, som hadde kjempa mot tyskerne i aprildagene 1940, hadde bosatt seg bare noen hus unna, i Welhavens gate 62. Alice Borinski ble altså ikke arrestert i denne omgang, men ble pålagt daglig meldeplikt. Heller ikke ved aksjonen i Bergen den 25. november ble hun arrestert, ukjent av hvilken grunn. Paul Borinski ble den 26. november sendt med D/S «Donau», og han ble drept kort tid etter ankomsten i Auschwitz, den 1. desember 1942.

Samme dag som «Donau» kom til Stettin, den 30. november, måtte Alice Borinski fylle ut et skjema for jøder på folkeregisteret i Bergen. Hun måtte fylle det ut på vegne av seg selv og mannen, uvitende om at han hadde bare et døgn igjen i denne verden. Den 19. desember kom det så arrestordre på flere jøder i Bergen, deriblant Alice Borinski. Først den 6. januar 1943 ble hun pågrepet i sitt hjem og sendt til Bergen kretsfengsel. Etter et par uker der ble hun sendt til Bredtveit fengsel i Oslo. En annen jødisk kvinne i Bergen, Maja Schülze, skulle vært arrestert samtidig – men henne fant de ikke. Vi vet ikke hva som skjedde, men trolig har hun kommet seg ut av landet, og så seg ikke tilbake.

Den 24. februar ble Alice Borinski sammen med flere andre jødiske fanger sendt ombord i M/S «Gotenland» som seilte mot Stettin dagen etter. De 158 fangene ble sendt til Berlin. Alice Borinski ble en del av Josef Goebbels' propagandamaskineri. Han ville erklære at Berlin var «jødefri», og derfor skulle flest mulig sendes fra Det tredje rikes hovedstad til dødsleirene. Så de norske jødene ble sendt innom for å øke tallene litt. Den 3. mars 1943 kom de fram til Auschwitz. Der ble 28 av de 158 norske jødene innregistrert i leiren, mens alle de andre ble sendt direkte i gasskammeret. Alice Borinski var død bare noen timer etter at hun kom fra til leiren.

Det er lagt ned snublesteiner til minne om Alice og Paul Borinski utafor Welhavens gate 72 på Møhlenpris.

Verken Alice eller Paul er nevnt i verket Våre falne, som ble utgitt rett etter krigen. Dette skyldes antagelig at de var tyske statsborgere; selv om de egentlig skulle ha vært med på linje med andre jødiske flyktninger som var bosatt i Norge har de nok dessverre falt utafor i det hektiske arbeidet med å kartlegge alle ofrene for krigen.

Litteratur og kilder


Snublesteiner Gml. Drammensvei Stabekk.JPG Alice Rosa Borinski inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.