Allgemeine SS

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. mai 2014 kl. 12:41 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Allgemeine SS (tysk, «det alminnelige SS») var hovedgrenen i den tyske paramilitære organisasjonen Schutzstaffel (SS) mellom 1934 og 1945. Grenen var en direkte fortsettelse av det opprinnelig SS, og betegnelsen ble innført for å skille dette fra den militære grenen Waffen-SS som ble opprettet i 1934/1935. SS-medlemmer kunne tilhøre begge grener. I utgangspunktet var SS en kampstyrke som skulle beskytte partiledelsen og delta i propagandavirksomhet. Medlemmene fikk militærtrening og politisk opplæring. Det var strenge krav til at man var av ren «arisk rase».

I Norge

Etter krigsutbruddet i 1940 ble det bestemt at man skulle opprette SS-avdelinger i okkuperte land. Det første forsøket i Norge var Norges SS, som ble opprettet i mai 1941. SS-Reichsführer Heinrich Himmler kom personlig til Oslo for å delta under edsavleggelsen. Allerede i juni samme år kollapset Norges SS, da en betydelig andel av de rundt 150 medlemmene lot seg verve til Waffen-SS for å delta som frontkjempere etter angrepet på Sovjetunionen.

Året etter, den 21. juli 1942, ble Germanske SS Norge opprettet. Denne organisasjonen eksisterte fram til frigjøringa, og hadde på det meste i underkant av 1300 medlemmer samt rundt 4000 støttemedlemmer.

En betydelig andel av medlemmene var også innrullert i Waffen-SS, og rundt halvparten av dem var til enhver tid permittert til annen tjeneste, det vil si til fronttjeneste på Østfronten.

Medlemmer av Waffen-SS kunne bli midlertidig overført til tjeneste i Allgemeine SS for å hvile ut etter fronttjeneste. Slik tjeneste kunne finne sted i konsentrasjonsleire. Man kjenner med sikkerhet eksempler på at svenske borgere gjorde tjeneste i konsentrasjonsleire, men for nordmenn er det uklart om det skjedde. Ingen norske borgere har blitt straffeforfulgt for krigsforbrytelser begått under tjeneste i Waffen-SS eller Allgemeine SS, men det er sjanse for at noen var involvert i krigsforbrytelser.

Oppgaver

Etter krigsutbruddet sank medlemstallet i Allgemeine SS dramatisk. I 1939 var det i Tyskland rundt 480 000 medlemmer, og ved krigens slutt var det bare rundt 48 500. Årsakene til dette var mobilisering til Wehrmacht og overgang til Waffen-SS. En betydelig andel av de som gikk ut i fronttjeneste falt i strid.

I krigsårene ble det aller viktigste oppgaven til Allgemeine SS å administrere konsentrasjonsleirene. Fra 1941 drev de utrydningsleirene i Polen. De utførte også politioppgaver, ettersom ledelsen for politi og SS var felles.

I Norge var aktiviteten til Germanske SS Norge i stor grad begrenset til kursdeltagelse og noe militær opplæring. De ble også brukt til politioppdrag, blant annet ved veikontroller. Når samtidige kilder beskriver frontkjempere som deltok ved kontrollposter dreier det seg gjerne om medlemmer av GSSN; riktignok hadde mange av dem vært frontkjempere, men de deltok ikke i slik tjeneste i egenskap av å være medlemmer av Waffen-SS. Den vakttjeneste som Allgemeine SS hadde i forhold til lederne i andre land ble mindre viktig i Norge, men det var konflikt mellom Hirden og GSSN blant annet i forhold til dette.

I løpet av 1944 ble det klart for de fleste at Tyskland ville tape krigen, og medlemmene i Allgemeine SS innså at de risikerte streng straffeforfølgelse. Det ble derfor bestemt at alle høyere offiserer skulle få samme rang i Waffen-SS som de hadde i Allgemeine SS, slik at de kunne hevde at de var militært personell og kreve status som krigsfanger. Ved rettsoppgjøret ble det dog fastslått at begge grener var krigsforbryterorganisasjoner.

Norske medlemmer av Allgemeine SS ble ved rettsoppgjøret straffeforfulgt på lik linje med andre som hadde avlagt tysk militæred.

Litteratur