Forskjell mellom versjoner av «Alnabru stasjon»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde)
 
(Lagt inn Strømmen Trævarefabrik.)
Linje 2: Linje 2:
 
'''[[Alnabru stasjon]]''' ble åpna som stasjon på [[Hovedbanen]] i 1902. Det hadde vært et stoppested, med navnet Alna, på samme sted tidligere. Den ble åpna i 1872, men ble så nedlagt allerede året etter.  
 
'''[[Alnabru stasjon]]''' ble åpna som stasjon på [[Hovedbanen]] i 1902. Det hadde vært et stoppested, med navnet Alna, på samme sted tidligere. Den ble åpna i 1872, men ble så nedlagt allerede året etter.  
  
Stasjonen ble nedlagt og stasjonsbygningen revet i 1971. Bygningen var tegna av arkitekt [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]]. En ny holdeplass, Alna, ble oppretta samme år. Alnabru ble tidlig en viktig godssentral, og fortsatt er dette området et sentrum for norsk godstrafikk på bane.  
+
Stasjonen ble nedlagt og stasjonsbygningen revet i 1971. Bygningen var tegna av arkitekt [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]], og ble oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. En ny holdeplass, Alna, ble oppretta samme år. Alnabru ble tidlig en viktig godssentral, og fortsatt er dette området et sentrum for norsk godstrafikk på bane.  
  
 
[[Alnabruveien]] fikk i 1915 navn etter stasjonen.
 
[[Alnabruveien]] fikk i 1915 navn etter stasjonen.

Revisjonen fra 14. mar. 2017 kl. 20:41

Alnabru stasjon. Fra Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar, utgitt 1904.

Alnabru stasjon ble åpna som stasjon på Hovedbanen i 1902. Det hadde vært et stoppested, med navnet Alna, på samme sted tidligere. Den ble åpna i 1872, men ble så nedlagt allerede året etter.

Stasjonen ble nedlagt og stasjonsbygningen revet i 1971. Bygningen var tegna av arkitekt Finn Knudsen, og ble oppført av Strømmen Trævarefabrik. En ny holdeplass, Alna, ble oppretta samme år. Alnabru ble tidlig en viktig godssentral, og fortsatt er dette området et sentrum for norsk godstrafikk på bane.

Alnabruveien fikk i 1915 navn etter stasjonen.

Litteratur

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7..