Alnastien: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
m (korr) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Svartdalen- | ==Svartdalen-Fagerlia== | ||
[[Bilde:Kart Svartdalen 1938.png|thumb|600px|Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen]] | [[Bilde:Kart Svartdalen 1938.png|thumb|600px|Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen]] | ||
Turveien fra [[Enebakkveien]] til [[Bryn]] ble offisielt åpnet 16. mai 2011<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>, og var et delprosjekt av [[Groruddalssatsingen]]. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst: | Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra [[Enebakkveien]] til [[Bryn]] ble offisielt åpnet 16. mai 2011<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>, og var et delprosjekt av [[Groruddalssatsingen]]. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst: | ||
* [[Svartdalsparken]] | * [[Svartdalsparken]] | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
* [[Nygård bru (Oslo)|Bruene ved Nygård]] | * [[Nygård bru (Oslo)|Bruene ved Nygård]] | ||
* [[Kattekulpen]] | * [[Kattekulpen]] | ||
==Bryn== | |||
* [[Brynsfossen]] | * [[Brynsfossen]] | ||
* [[Joh. Petersens lin- og bomullsvarefabrikker]] | * [[Joh. Petersens lin- og bomullsvarefabrikker]] | ||
Sideversjonen fra 26. okt. 2011 kl. 10:44
Alnastien (Turvei D9 og D10), er en turvei langs Alnaelva fra Lillomarka og ned til Kværnerdalen. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i 1949 tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar Harry Fett var blant pådriverne, og ved byjubileet i 1950 etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.[1] I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.[2]
Svartdalen-Fagerlia
Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra Enebakkveien til Bryn ble offisielt åpnet 16. mai 2011[3], og var et delprosjekt av Groruddalssatsingen. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst:
Bryn
Smalvollen
Alnaparken-Grorud
Grorud stasjon-Ammerud
Referanser
- ↑ Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.
- ↑ Aftenposten 4.7.1994 s. 3.
- ↑ Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding
Litteratur
- Vann- og avløpsetatens visjonsplan.
- Friluftsetatens brosjyre om Alnastien.
- Goruddalssatsingen, Handlingsprogram 2007-09.
- Jan Ove Brendens billedblogg.
- Facebookgruppe for Alnaelva.
- Oslo elveforum.
- Alnaelvas venner.
- Tønnessen, Ida F., "«To historiske byelver» – Hovinbekken og Alna", St. Hallvard 2/2010 s. 31-43.
- En utredning om Alna, Oslo kommune, 1974.