Alnastien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkeretting)
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alnastien]]''' (Turvei D9 og D10), er en turvei langs [[Alnaelva]] fra [[Lillomarka]] og ned til [[Kværnerdalen]]. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i 1949 tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar [[Harry Fett]] var blant pådriverne, og ved byjubileet i 1950 etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.<ref>Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.</ref> I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.<ref>Aftenposten 4.7.1994 s. 3.</ref>   
[[Fil:Alna turvei.jpg|thumb|Skilting langs veien, ved Hølaløkka.{{byline|Ida Tolgensbakk}}]][[Fil:Alnastien skilt.jpg|thumb|I Svartdalen.{{byline|Ida Tolgensbakk}}]]'''[[Alnastien]]''' (Turvei D9 og D10), er en turvei langs [[Alnaelva]] fra [[Lillomarka]] og ned til [[Kværnerdalen]]. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i [[1949]] tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar [[Harry Fett]] var blant pådriverne, og ved byjubileet i [[1950]] etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.<ref>Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.</ref> I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.<ref>Aftenposten 4.7.1994 s. 3.</ref>   




Linje 5: Linje 5:
[[Bilde:Kart Svartdalen 1938.png|thumb|600px|Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen]]
[[Bilde:Kart Svartdalen 1938.png|thumb|600px|Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen]]


Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra [[Enebakkveien]] til [[Bryn]] ble offisielt åpnet 16. mai 2011<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>, og var et delprosjekt av [[Groruddalssatsingen]]. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst:
Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] til [[Bryn (strøk)|Bryn]] ble offisielt åpnet 16. mai 2011<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>, og var et delprosjekt av [[Groruddalssatsingen]]. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst:


* [[Svartdalsparken]]
* [[Svartdalsparken]]
Linje 21: Linje 21:


==Smalvollen==
==Smalvollen==
* [[Smalvollen]]


==Alnaparken &ndash; Grorud==
==Alnaparken &ndash; Grorud==
[[Bilde:Gangvei Alnaelva Grorud 1.jpg|thumb|Gangbro ved Fossumbekken, 2010. {{byline|Stig Rune Pedersen}}]]
* [[Alnaparken]]
* [[Christiania Poudretfabrikk]]
* [[Ragna Hansens bru]]
* [[Fossumbekken]]


==Grorud stasjon-Ammerud==
==Grorud stasjon &ndash; Ammerud==
*[[Grorud stasjon]]
*[[Haugenporten]]
*[[Rommensletta]]
*[[Hølaløkka]]
*[[Leirfossen]]
*[[Lerfossen klædefabrikk]]
*[[Grorudparken]]


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 07:57

Skilting langs veien, ved Hølaløkka.
Foto: Ida Tolgensbakk
I Svartdalen.
Foto: Ida Tolgensbakk

Alnastien (Turvei D9 og D10), er en turvei langs Alnaelva fra Lillomarka og ned til Kværnerdalen. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i 1949 tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar Harry Fett var blant pådriverne, og ved byjubileet i 1950 etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.[1] I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.[2]


Svartdalen – Fagerlia

Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen

Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra Enebakkveien til Bryn ble offisielt åpnet 16. mai 2011[3], og var et delprosjekt av Groruddalssatsingen. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst:

Bryn

Smalvollen

Alnaparken – Grorud

Gangbro ved Fossumbekken, 2010.
Foto: Stig Rune Pedersen

Grorud stasjon – Ammerud

Referanser

  1. Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.
  2. Aftenposten 4.7.1994 s. 3.
  3. Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding

Litteratur