Amalie Sofie Bekkevold

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 2. jul. 2019 kl. 12:17 av PaulVIF (Samtale | bidrag) (utdatert, var vel i fjor ...)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.

Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt.

Slekt og familie

I denne bygningen fra 1837 drev Amalie Sofie Bekkevolds far ei skjenkestue i 1830-åra, og her møtte hun sin blivende ektemann Henrik Wergeland i 1838.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Fredrik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.

Den 27. april 1839 ble hun gift med Henrik Wergeland (1808–1845), sønn av sokneprest Nicolai Wergeland og Alette Dorothea Wergeland. Dette ekteskapet varte bare seks år, inntil han gikk bort 37 år gammel i 1845.

Hun ble så den 21. august 1846 gift med sokneprest Niels Andreas Biørn (1807–1887), som var sønn av skipsreder og trelasthandler Christian Ludvig Schøtz Biørn og Maren Arctander.

Liv

Amalie Sofie Bekkevold vokste opp som den eldste av ni barn. Hun ble født i Moss, men familien flytta til Christiania der faren drev ei skjenkestue i Skippergata. Henrik Wergeland bodde i et lite hus i Grønlia på den andre sida av Bjørvika, og havna innom skjenkestua. Der møtte han del elleve år yngre Amalie Sofie i 1838, og falt pladask for henne. Sommeren og høsten 1838 skrev han fjorten dikt der man kan følge ham stadig dypere inn i forelskelsen favntak.

Den unge traktørdatteren gjengjeldte ikke dikterens følelser, men han var standhaftig. Den 12. august 1838 ble de to forlova. Han tok henne med til familien sin på Eidsvoll, der faren var sokneprest og prost. Også familien likte henne godt, men de var noe skeptiske til hennes manglende dannelse. Oppveksten på skjenkestuer passa nok ikke helt inn i en prestefamilie. Løsningen var å sende henne på kurs til Henrik Wergelands søster Camilla Wergeland, hun som tre år senere ble gift Collett. Der fikk Amalie Sofie et tre måneder langt «kurs» i dannelse.

Amalie Sofie og Henrik Wergeland bodde i Grotten fra 1841 til 1845, da de måtte selge på grunn av dårlig økonomi.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Den 27. april 1839 ble Henrik og Amalie Sofie via i Eidsvoll kirke av Nicolai Wergeland. De leide seg et hus i Damstredet, og begynte å bygge Grotten som sto ferdig til innflytting i 1841. Økonomien var ikke god, og i april 1845 måtte de flytte til huset Hjerterum. Paret hadde et barn boende hos seg, Henrik Wergelands sønn Olaf Knudsen (1835–1921) som han hadde fått med ei tjenestepike på prestegården i Eidsvoll. Selv fikk de ingen barn, noe Wergeland beklaget sterkt. Wergeland var sykelig, og det ble stadig verre med ham. Amalie Sofie måtte det siste året av hans liv stelle ham. I juli 1845, et par måneder etter at de flytta fra Grotten, gikk han bort.

Etter hans død skrev hun noen erindringer om deres liv. Det er lite personlige elementer i dette, for det meste forteller hun om husene de bodde i og enkle ting om familielivet. Men hun kommer også inn på sine forsøk på å mildne Wergelands utbrudd og å holde igjen når hans artikler ble for polemiske. Han hadde et kraftig temperament og ville bli hørt, mens hun ser ut til å ha vært mest opptatt av å bare leve sitt liv, uten ambisjoner om storhet. Vi finner henne som nevnt også Wergelands dikt, men det er vanskelig å si noe om personen ut fra disse tekstene. Han gir et bilde av henne som en ren og ung uskyldighet, og det er objektet for hans kjærlighet som beskrives.

Amalie Sofie Bekkevold forsvant mer eller mindre fra offentligheten etter Henrik Wergelands død. Hun gifta seg litt over et år etter hans død med Niels Andreas Biørn, som da var hjelpeprest i Christiania. Han var godt kjent med hennes første mann; som nevnt forretta han i begravelsen, og han hadde også redigert bladet Børnevennen der Wergeland publiserte noen av sine barnedikt. Han ble sokneprest til Leksvik i 1850 og til Nord-Aurdal i 1863, og hun fulgte med ham dit. Det ble barn ut av dette ekteskapet - eldstemann fikk navnet Henrik Wergeland Biørn. Vi finner paret med fem barn på Nord-Aurdal prestegård i folketellinga 1865.[1]

Hun hadde etter at hun gifta seg med Niels Biørn ikke lenger kontakt med Wergeland-familien. Hennes siste offentlige opptreden kom 17. mai 1881, da hun la ned de første blomstene ved avdukinga av statuen av Wergeland i Studenterlunden.

Referanser

  1. Amalie Sophie Biørn i folketelling 1865 for Nord-Aurdal prestegjeld fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder