Ambs landhandel (Strømmen)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. mai 2011 kl. 06:49 av Ida Tolgensbakk (samtale | bidrag) (lenke)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ambs landhandel disponerte første etasje i den store bygningen. I huset til høyre var det bakeri.
Foto: Akershusmuseet.

Ambs landhandel var av de større handelsbedriftene i Strømmen. Johan Amb (1859-1945) fra Ringsaker kjøpte i 1891 eiendommen Nordre Berg med nåværende adresse Sagdalsveien 7. Her satte han opp forretningsgård og flere store leiegårder - Ambgårdene - og i 1892 startet han sin landhandel. Virksomheten gikk godt, kundekretsen besto av både naboer og bønder. Sagdalsveien var den gang en gjennomfartsvei, for det skulle ta nesten 20 år før Strømsveien gjennom Strømmen ble bygd.

Johan Amb overdro i 1932 forretningen til sønnen Albert J. Amb (født 1898), som drev den til rundt 1960. Deretter var det en del år møbelforretning i lokalene, senere ble gården ominnredet til boliger i alle tre etasjer.

Johan Amb satte spor etter seg også utenfor sin egen bedrift. I 1900 var han med ved stiftelsen av Lillestrøm og Strømmen Handelsstandsforening, der han senere ble æresmedlem. Videre var han med i herredsstyret, ligningskommisjonen og fattigstyret. Han var ellers med ved etableringen av Strømmen private vannverk og Strømmen Sparebank, der han var formann i styret. Amb var også medlem av kirkekomiteen for bygging av Strømmen kirke.

Erik Tangen (1936-) vokste opp i Sagdalsveien 1, og hadde jobb som visergutt hos Amb. I boken Strømmen I har han gitt et levende inntrykk av hvordan det var å være visergutt i Den store, gamle landhandelen på Strømmen:

«Johan Amb grunnla i 1892 en handelsvirksomhet i Sagdalsveien. Sønnen Albert Amb overtok etter hvert, og bygde opp en meget stor landhandel, først og fremst for å ta vare på de store gårdbrukerne i området. Det var ikke bare en butikk i en stor bygning på tre etasjer, det var også en samling med arbeidergårder og naturligvis lagerbygning og stall og et bakeri. Etter hvert som Strømmen utviklet seg fortsatte handelen med gårdbrukerne, men nybyggingen på Strømmen førte etter hvert til en ganske stor kundemasse. Alle som bodde på vestsiden av elva handlet etter hvert hos Amb. De fleste av oss vanlige mennesker handlet på bok, og betalte en gang i uken eller en gang i måneden, alt etter som hvordan familien fikk lønna si utbetalt. Jeg løp som regel i butikken for min mor, og det var greit, det som ble handlet ble skrevet opp i boken. Det var en fantastisk butikk, med en uendelig lang marmordisk med et kjempestort elektrisk kassaapparat, og med alle mulige rare ting i hyllene bak disken, og enda mer rart som var hengt opp under taket. En stor saltbinge sto på gulvet, og landbruksredskap og snekkerverktøy, bøtter og spann, lykter og seletøy, hang i kroker under taket. Det var vel ikke den ting som ikke fantes hos Amb.

I flere år jobbet jeg på lørdager, i juleferie, påskeferie og delvis i sommerferiene, som visergutt i butikken. Jeg hadde en flott sykkel med reklameskilt i ramma, med kurv over et lite forhjul, hvor det var plass til varene. Som regel var ikke varemengden stor til den enkelte familie, men jeg leverte varer av og til ganske langt av sted, opp i Grønlia, ned i Sagdalen, og i Statsråd Ihlens vei og Niels Høeghs vei. Hvis det var store leveranser, og det hendte jo, så brukte vi gjerne hest og vogn. Amb hadde en blakk fjording som trakk en firehjuling. Det var ikke så ofte vi brukte vogn om sommeren, men om vinteren brukte vi ofte slede for å levere varer.

Jeg husker ikke hvor mye penger jeg tjente på min jobb som visergutt, men det jeg husker er at da dagen var slutt på lørdag og oppgjørets time kom, ble jeg kalt inn på kontoret til Albert Amb. Kontoret var naturligvis en åpenbaring. Der var det store skinnmøbler, et enormt skrivebord og et kaffebord. Alt var veldig mørkt. Jeg fikk pengene mine fra Amb direkte over skrivebordet, og så ble vi, det vil si ekspeditørene, fru Amb og Amb og jeg, sittende rundt kaffebordet og spise kaker som fru Amb hadde bakt. Det var lørdagsavslutningen vår.»

Litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6