Amt (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra 19. februar 1662 de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste de tidligere enhetene len og sysler. Det ble skilt mellom stiftamt eller hovedamt og underliggende amt (underamt). Øverste embetsmann i amtene var amtmannen.

Amtsgrensene i 1866.

Fra 1. januar 1919 fikk de daværende amtene i Norge betegnelsen fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann. De danske amtene ble avskaffet 1. januar 2007, og er erstattet av 5 regioner

Fra len til amt

Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 falt lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel - som lensherrene ble rekruttert fra - på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark- Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved amtsforordningen av 8. februar 1661 - bare ett år etter innføringen av eneveldet - ble lenene fra 1. februar 1662 avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert , og betegnelsen stiftamt forsvant stort sett mot slutten av 1800-tallet.

Den opprinnelige inndelingen fra 1662 i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt (nåværende fylker):

Amtene var videre oppdelt i fogderier, og tilsammen var det i 1660-årene 55 fogderier.

Endringer 1662 - 1814

Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert , men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte (eligerede) rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.

Amts- og fogderiinndeling i Sør-Norge 1785 etter Christian Jochum Pontoppidans kart:

Løsrivelsen fra foreningen med Danmark i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- og lokalforvaltningen i Norge, og i Grunnloven ble det ikke gitt noen bestemmelser hverken om regional- eller om lokalstyringen. Flere amtmenn (og også andre embetsmenn) ansatt av danskekongen ble sittende i sine embeter etter 1814, og man i 1815 ialt 4 stiftamt og 17 underamt. I tre stiftamter bestyrte stiftamtmannen både stiftamtet og underliggende amter, således Lister og Mandals amt (under Christiansand), Søndre Bergenhus amt (under Bergen) og Søndre Trondhjems amt (under Trondhjem).

Endringer 1815 - 1918

Opprettelse av kommunalordningen ved formannskapslovene av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I 1918 kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

Amtsinndeling i 1905 (fylkesnavn fra 1918):

Litteratur

  • Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. Nettversjon

Se også


  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Amt» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.