Amund Theodor Helland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Faksimile fra Aftenposten 15. november 1918: Utsnitt av nekrolog over Helland.

Amund Theodor Helland (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. november 1918 i Kristiania) var geolog, professor og statistisk-topografisk forfatter. Han satte sitt tydelige preg på norsk geologisk forskning og utviklingen av det norske bergvesenet, og han utgav et monumentalt bokverk om Norge.

Familie

Amund Theodor Helland var sønn av kjøpmann Hans Helland (1817–59) og Karen Marie Folkedal (1816–89), og forble ugift. Han var sønnesønn av kjøpmann og haugianer Amund Helland (1786-1870) og fetter av teologen Sigurd Vilhelm Odland (1857-1937).

Liv og virke

Helland gikk på Tanks skole i Bergen, og ble student i 1864. Han tok cand.min.-eksamen (bergeksamen) i 1868, men allerede i 1867 var han blitt amanuensis ved universitetets metallurgiske laboratorium.

I 1874 ble han universitetsstipendiat i geologi, og i 1879 tok han over forelesningene i bergbygning (gruvevitenskap). I 1885 ble han utnevnt som ekstraordinær professor i bergbygning og geologi ved universitetet i Kristiania.

1874-75 publiserte Helland sentrale arbeider om tykkelsen av breene under istiden, breenes erosjonsevne og dannelsen av daler, botner, fjorder og innsjøer. Helland viste at fjordene og var gravd ut først med rennende vann og siden av isbreer, noe som i samtiden var nyskapende og som skapte debatt innen fagmiljøet.

Hans Haandbog i grubedrift i tre bind (1887) og Norsk bergret med udsigt over andre landes bergværkslovgivning (1892) er hovedverk i norsk bergvesen. Som professor i bergbygning gav han ut Kongsbergs sølværks drift før og nu i 1885. Det monumentale bokverket Norges Land og Folk utkom i en rekke bind fra 1885 til etter hans død.

Helland var til dels omstridt, og var to ganger foreslått som medlem av Videnskapsakademiet i Kristiania, men ble nektet innvalg.

Politisk tilhørte Helland partiet Venstre.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Christiania for 1865 er Helland oppført som student på Uranienborg. Ved folketellingen for Christiania i 1875 er han registrert som universitetsstipendiat med adresse St. Olavs gate 10. Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er han oppført som professor, ingen familie på adressen Josefines gate 13. Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er han oppført på adressen Drammensveien 44.

Ettermæle

Amund Theodor Helland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en fyldig nekrolog i Aftenposten 15. november 1918 ble Helland beskrevet slik (utdrag):

Han var med til at give byen udseende, han satte præg. Stadig at se paa Karl Johan og Drammensveien. Det var et syn. Den prætige skikkelsen, et brus af skjæg og hat, i den noget nonchalante paaklædning, en saa virkningsfuld kontrast til de elegante dameskikkelser, han hyppig saaes ifølge med. Eller det store hoved paa orkesterplads i Nationaltheatret. … Nogen livsfjern bogorm blev Amund Helland saavist ikke. Der var over hele hans videnskabelighed en praktisk aktualitet, som virker tiltalende og frisk, som veiret fra hans personlighed.

Helland er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Amund Hellands vei på Nordstrand i Oslo, Amund Hellands gate på Lillestrøm, og Amund Hellands vei i Bodø er oppkalt etter ham.

Kilder og referanser

Motiv fra Amund Hellands vei i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker