Anarkisme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Anarkisme''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentli...)
 
(Tillegg om landsmålsanarkismen)
Linje 2: Linje 2:


I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.
I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.
På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge.


Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.
Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 09:04

Anarkisme er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er anarko-syndikalisme, en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene.

I Norge regner man Kristofer Hansteen som den som introduserte anarkismen i landet i 1880-åra. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under Den spanske borgerkrig valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.

På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet Fedraheimen (1877-1891) med navn som Arne Garborg, Ivar Mortensson Egnund og Rasmus Steinsvik i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten Olaus Fjørtoft (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge.

Blant senere anarkistiske grupperinger finner man Anorg (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt Gateavisa i Oslo (herunder Kampanjen mot verneplikt og andre grupper) og løse sammenslutninger i husokkupasjonsmiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man Norsk Syndikalistisk Føderasjon og dens etterfølger Norsk Syndikalistisk Forbund. Også Norsk Ungsocialistisk Forbund var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

Kilder