Anders Beer Wilse

Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.

Anders Beer Wilse ca. 1890
Foto: Boyd and Braas, Seattle

Bakgrunn

Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863).

Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skoleKarljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882.

USA

På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.

Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.

Han kjøpte seg da inn samme året i en fotoforretning i Seattle, og lyktes svært godt med dette, i en by i sterk vekst som følge av at jernbanen kom til byen i 1893, og gullfunnene i Alaska gjorde at mange reiste gjennom byen. Til byen kom det også mange nye immigranter, herunder også norske. Bant disse gruppene var portretter etterspurt, virksomheten gikk så godt av Wilse kunne ansette assistenter som avlastet dette arbeidet, slik at han selv kunne komme seg ut i felten og fotografere. Han fikk her sansen for naturfotografi, som han selv kalte scenic photography.. Han ble i 1898 engasjert som fotograf og kartograf på en lengre ekspedisjon til fjellkjeden Granite Range, nord i Nevada. Blant motovene fra denne tiden er også fra den amerikanske utbefolkningen. Sommeren 1900 tilbrakte han sammen med urfolk i staten Washington. Opplevelsene som ekspedisjonsfotograf i Amerika er gjenfortalt i den selvbiografiske boken En emigrants ungdomserindringer fra 1936.

Etablering i Norge

 
Fram til 1920 hadde Wilse forretningen sin i Prinsens gate 25
Foto: Chris Nyborg (2013).
 
Fra 1920 hadde Wilse forretning i Handelsbygningen i Oslo.
Foto: Anne-Sophie Ofrim (2009).

Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930.

Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60.

Etter at forretningen var etablert, begynte han å reise rundt i Norge. Han ble en av de mest produktive landskaps- og kulturminnefotografene i landet i første halvdel av 1900-tallet. De 16 årene i USA hadde lært ham nytten og det faglige utviklende i å selv finne sine motiver og fotografiske framstillinger, uavhengig av oppdragsgiveres ønsker og føringer. I noen tilfeller kunne han kombinere sine egne fotoprosjekter med betalte oppdrag, som da han fotograferte på turistskipene i Nord-Norge mellom 1905 og 1913. Han var også en periode korrespondent for AftenpostenSvalbard, noe som gav ham muligheten til å utforske ishavsøyene på egenhånd.

For sitt virke med å dokumentere Norge gjennom fotografier fikk han i 1925 Kongens fortjenstmedalje i gull, og samme år ble han tildelt foreningen Kjenn Ditt Lands gullmedalje. Den Norske Turistforening tildelte ham Turistforeningens gullknapp i 1933, og i 1937 ble han æresmedlem av Norges Fotografforbund. Han fortsatte også som portrettfotograf i sitt studio i Christiania/Oslo.

Betydning

 
Wilse fotografert rundt 1921.

Wilse tok bilder over hele landet, og var en vesentlig fornyer av det fotografiske bildespråket i Norge. Han var særlig god i sin skildring av mennesker i sitt hverdagsliv og kan framstille eksempelvis barn i lek, folk i arbeid, byungdom på ski, torgkoner, portretter og naturstemninger.

I Wilses bilder av mennesker er disse ofte i grupper, delvis vendt mot fotografen, delvis opptatt med sitt. Bildene er detaljrike og framstiller en tidskoloritt og gir betrakteren en fornemmelse av tilstedeværelse. Det er klare likhetstrekk i vinterbildene fra Akerselva med Frits Thaulows malerier med samme motiver. Wilses bilder er ikke iscenesatte og fanger motivene med et ikke-romantiserende blikk.

Bildene etter ham er derfor verdifull dokumentasjon av norsk arbeidsliv, folkekultur, mennesker og natur gjennom første halvdel av 1900-tallet. Bildene har blitt stående som sterke nasjonale ikoner over et framvoksende uavhengig og moderne Norge. Han ble særlig kjent i Norden, men også i USA, hvor han bodde i 16 år. Wilse hadde sterke skildringer av landskapet rundt i Norge, med alle skiftningene i vær og natur. Han dokumenterte blant annet fruktblomstringen i Hardanger, lofotfisket eller snøstormene langs Bergensbanen med innesnødde tog. Med kolorerte lysbilder av norsk natur reiste Wilse rundt og holdt foredrag, noe som på kort tid gjorde ham berømt.

Han var også en ettertraktet portrettfotograf og tok tidlig portretter av den tids kjente mennesker, og fra rundt 1905 bygger han opp en bildekatalog med Norges fremste personligheter. Slik har han preget vår oppfatning av de menn og kvinner som formet Norge på denne tiden. Han framstilling av samtidens store personligheter, som vi fortsatt kjenner, er gjennomført med Wilses bestemte meninger om hvordan dette skulle gjøres. Kongefamilien iscenesettes som en sunn og borgerlig norsk familie, sterkt engasjert i sport, natur og friluftsliv. Bildene av Roald Amundsen bidro tilsvarende til oppfatningen av ham som polarhelt. Samfunnets sentrale personer etter unionsoppløsningen i 1905, som Sigrid Undset, Edvard Munch, Knut Hamsun og Fridtjof Nansen framstilles ofte hjemme i sitt eget miljø, enten på arbeidsværelse eller utenfor huset, og som sterke forbilder for den nye unge nasjonen Norge.

Arven etter Wilse

Et stort antall av hans negativplater er bevart hos Norsk Folkemuseum og Oslo Museum. Folkemuseet har omkring 115 000 negativer og 369 arkivalbum. Bymuseet fikk den delen av arkivet som berører Oslos historie. Det finnes også negativer andre steder, som rundt 15 000 portrettnegativer på Nasjonalbiblioteket. Wilse kjøpte også Axel Lindahls Norgesbilder fra 1880- og 1890-åra. Disse ble solgt til Berner Hansen i Skien, og ble så i 1991 kjøpt av Norsk Kulturråd som deponerte dem på Norsk Folkemuseum.

De samlede arkivmaterialet med rundt 200 000 motiver ble i 2014 tatt opp som del av Norges dokumentarv. Dette er trolig Norges viktigste fotoarkiv og kalles også for «Den store fortellingen om Norge».

Anders Beer Wilse ga i 1936 ut selvbiografien En emigrants ungdomserindringer, og i 1943 Norsk landskap og norske menn. Sistnevnte var illustrert med hans egne fotografier.

Wilse døde i Oslo i 1949. Hans sønn Robert Charles Wilse hadde da i flere år drevet forretningen som farens kompanjong, og tok over etter Anders Beer Wilses død. Han drev firmaet fram til ca. 1957/1958.

Virkesteder:

Se også

Galleri

Et lite utvalg av Wilses bilder på lokalhistoriewiki. I tillegg fotograferte han en rekke bygninger, særlig i hovedstaden, og gårder. I 1940/1941 dokumenterte han gårdene i Aker med en serie på 98 fotografier til boka Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker av Henning Sollied, utgitt 1947.

Landskap

Mennesker i aktivitet

Kjente folk

Kongefamilien

Kilder

  • Wilse, Anders Beer på The Robert Meyer Collections hjemmesider
  • Anders Beer Wilse i Store norske leksikon
  • Anders Beer Wilse i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  • A.B. Wilse i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
  • Anders Beer Wilse på Digitalt museum.
  • Anders Beer Wilse på KulturNav
  • Hoffstad, E.: Merkantilt biografisk leksikon, 1935
  • Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjonNettbiblioteket
  • Nyquist, Finn P. (red.): Det var i de gode, gamle dager: A.B. Wilses Norges-album, 1985
  • Benkow, Jo: Haakon, Maud og Olav: et minnealbum i tekst og bilder, 1989
  • Bjorli, Trond: Et fotografisk gjennombrudd: fotografisk og nasjonal modernisering i fotografen Anders Beer Wilses bildeproduksjon Ca. 1900-1910, 2014
  • Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjonNettbiblioteket
  • Wold, Helge: På første klasse gjennom Midnatsolens Land, Et kritisk blikk på Anders B. Wilses Nord-Norge bilder, Ottar, 4-1984
  • Skorgevik, Kjell: Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid, 1985
  • Gardåsen, Tor Kjetil: Den store telemarksboka, 1990
  • Østfold fylkes billedarkiv, 1992
  • Meyer, Robert: Den glemte tradisjonen. Utstillingskatalog, Oslo Kunstforening, 1989
  • Nes, Trygve: Hjartdal i bilder, Skien 1992
  • Risa, Lisabet: Bilete frå Hå : folk og miljø 1860-1950, Varhaug 1990. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Kragerø Blad 19.08.1989
  • Grimstvedt, Målfrid: Det blev en sommers historiske billede. Fotograf Wilses bilete frå Rogaland, Ætt og heim, utg. Rogaland historie og ættesogelag, 1985
  • Westhrin, Tore: Tidlige fotografer i Kragerø, Kragerø og Skåtøy historielag, årsskrift 1982. Også trykt i Norsk fotohistorisk årbok, 1983/84
  • Jentoft, Rolf d.e.: Fotograf Wilse på Ballstad, Lofotboka, Årbok 1981
  • Wilse, Anders Beer: Norske vinterbilleder, 1907 Digital versjonNettbiblioteket
  • Wilse, Anders Beer: En emigrants ungdomserindringer, 1936 Digital versjonNettbiblioteket
  • Wilse, Andres Beer: Norsk landskap og norske menn, 1943 Digital versjonNettbiblioteket
  • Erlandsen, Roger: Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet! - «Om fotografiens første hundre år i Norge - 1839-1940», 2000. Digital versjonNettbiblioteket
  • Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjonNettbiblioteket
  • Norsk fotografisk tidsskrift 24(1935) : 6, s. 54-55 (70 år)
  • Norsk fotografisk tidsskrift 32(1946) : 1, s. 4 (80 år, forsinket hilsen)
  • Norsk fotografisk tidsskrift 35(1949) : 3, s. [35]-36, 39
  • Larsen, Peter og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie, 2007

Eksterne lenker