Anders Hagaseth (1909–1967): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(rettare nynorsk)
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Anders Hagaseth.png|Anders Hagaseth i ''Norges Lensmenn'' (1967).}}
'''[[Anders Hagaseth (1909–1967)|Anders Hagaseth]]''' (født 1909, død 1967) var lensmann i [[Etnedal]] i [[Valdres]].
'''[[Anders Hagaseth (1909–1967)|Anders Hagaseth]]''' (fødd 17. mai 1909, død 19. juli 1967) var lensmann i [[Etnedal]] i [[Valdres]] frå 1945 til 1967. Han sat også i kommunestyret og hadde mange andre tillitsverv.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn og familie ==


Foreldre: [[Ingeborg Andersdatter Hagasæt (1888–1914)|Ingeborg Hagasæt]]''' (født 1888, 1914) var gardkone på Sørre Hagaset (gnr. 29/1) i [[Etnedal|Nord-Etnedalen]] i [[Valdres]]. Tore Hagasæt.
Han var son av gardbrukarparet [[Ingeborg Andersdatter Hagasæt (1888–1914)|Ingeborg (Ingebjørg) f. Sletten]] (1888–1914) og Tore Hagaseth (1880–1952) i Sørre Hagaset (gnr. 29/1) i Nord-Etnedalen.


Fadder: [[Inger Sletten|Inger]] , odelsgutten på Sørre Hagaset. Dette var et gardsbruk som lå omtrent fire kilometer nordvest for Ingeborgs barndomshjem. Tore og Ingeborg overtok garden og fikk to barn:
Den 27. juni 1909 vart han døypt i [[Nord-Etnedal kyrkje]]. Dåpsbornet heitte i praksis opp att etter begge bestefedrene: morfaren [[Anders Nilsson Rundesletten]] (f. Steinset, 1854–ca. 1895) og farfaren Anders Toreson Hagaseth (1855–1912). To år seinare fekk han ei syster, [[Margit Rogne (1911–1976)|Margit]] (1911–1976). Mora Ingeborg døydde i 1914, berre 26 år gammal. Faren gifta seg i 1925 opp att med Anna Jørstad og fekk sju born med henne.


Han hadde ei to år yngre søster. [[Margit Rogne (1911–1976)|Margit]] (1911–1976), gardkone i [[Øystre Slidre]], gift med Gudleik Rogne.
Sjøl gifta Anders Hagaseth seg i 1939 med Ruth Kjoss (1915–1998), dotter av sjøkaptein Arne Kjoss og Ingrid f. Kolderup. Anders og Ruth Hagaseth fekk desse borna:


Mora døde i 1914, bare 26 år gammal. Faren gifta seg seinere opp att, og fikk sju barn med de nye kona.
*Arne Tor (1939)
*Ivar (1941)
*Ole (1943)
*Ingebjørg (1946)


== Kilder og litteratur ==
== Utdanning og yrkesliv ==


*[[Hvattum, Harald]]: ''Gard og bygd i Etnedal - band A'', Etnedal kommune 1989. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016060848159}}, s. 236 og XXX.  
Han hadde gått på folkehøgskule og landbruksskule og teke Politiskulens utrykkingskurs før han i 1944 vart lensmannsbetjent i heimbygda Etnedal. Ifølgje bygdebokforfattar [[Harald Hvattum]] (s. 160) hadde Hagaseth ei dobbeltrolle; som betjent for lensmann Hansen fekk han tilgang til opplysningar som han delte med [[Heimefronten]].
 
[[Frigjøringen 1945|Frigjøringsdagen]] 8. mai 1945 vart Anders Hagaseth konstituert som lensmann, og i 1948 fekk han fast tilsetjing. Etnedal var eit lite lensmannsdistrikt, med om lag 2000 innbyggjarar, så lensmannen måtte klare seg med berre ein betjent.
 
Anders Hagaseth var lensmann i Etnedal til 1967, då han plutseleg døydde.
 
== Tillitsverv og fritidsinteresser ==
{{thumb|Anders Hagaseth gravminne Etnedal.jpg|Gravminnet åt Anders og Ruth Hagaseth på [[Bruflat kyrkje]]gard. Lensmannen vart gravlagt 25. juli 1967, og ifølge ''[[Samhold/Velgeren]]'' var kyrkja «på det nærmeste fylt til siste plass» av folk som ville «ta en siste avskjed med den populære og avholdte lensmann».|Dag Gurihus|2006}}
I 1945, medan han var konstituert lensmann, vart han vald inn i kommunestyret i Etnedal. Han sat der i 12 år, til 1957. Anders Hagaseth var også i forliksrådet og styremedlem i [[Etnedal Sparebank]] og [[Vestoppland Kommunale Kraftselskap]]. Han hadde militært skyttermerke, dugleiksmerke og krigsdeltakarmedalje.
 
I bokverket ''[[Norges Lensmenn]]'' står det at han var interessert i skog- og fjellturar, skogbruk og «litt stangfiske».
 
== Kjelder og litteratur ==
*{{hbr1-1|pc00000001846664|Anders Toresen Hagaseth}}
*{{hbr1-1|pc00000001846664|Anders Toresen Hagaseth}}
*[[Hvattum, Harald]]: ''Gard og bygd i Etnedal - band A'', Etnedal kommune 1989. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016060848159}}, s. 160 og 236.
*''Norges Lensmenn''. Utg. Norges lensmannslag. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015102248005}}, s. 62-63.
*''Samhold/Velgeren'', 26. juli 1967: «Lensmann Hagaseth begravet». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19670726_64_169_1}}.


{{DEFAULTSORT:HAGASETH; ANDERS}}
{{DEFAULTSORT:HAGASETH; ANDERS}}
Linje 21: Linje 40:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Etnedal kommune]]
[[Kategori:Etnedal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
{{bm}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:59

Anders Hagaseth i Norges Lensmenn (1967).

Anders Hagaseth (fødd 17. mai 1909, død 19. juli 1967) var lensmann i Etnedal i Valdres frå 1945 til 1967. Han sat også i kommunestyret og hadde mange andre tillitsverv.

Bakgrunn og familie

Han var son av gardbrukarparet Ingeborg (Ingebjørg) f. Sletten (1888–1914) og Tore Hagaseth (1880–1952) i Sørre Hagaset (gnr. 29/1) i Nord-Etnedalen.

Den 27. juni 1909 vart han døypt i Nord-Etnedal kyrkje. Dåpsbornet heitte i praksis opp att etter begge bestefedrene: morfaren Anders Nilsson Rundesletten (f. Steinset, 1854–ca. 1895) og farfaren Anders Toreson Hagaseth (1855–1912). To år seinare fekk han ei syster, Margit (1911–1976). Mora Ingeborg døydde i 1914, berre 26 år gammal. Faren gifta seg i 1925 opp att med Anna Jørstad og fekk sju born med henne.

Sjøl gifta Anders Hagaseth seg i 1939 med Ruth Kjoss (1915–1998), dotter av sjøkaptein Arne Kjoss og Ingrid f. Kolderup. Anders og Ruth Hagaseth fekk desse borna:

  • Arne Tor (1939)
  • Ivar (1941)
  • Ole (1943)
  • Ingebjørg (1946)

Utdanning og yrkesliv

Han hadde gått på folkehøgskule og landbruksskule og teke Politiskulens utrykkingskurs før han i 1944 vart lensmannsbetjent i heimbygda Etnedal. Ifølgje bygdebokforfattar Harald Hvattum (s. 160) hadde Hagaseth ei dobbeltrolle; som betjent for lensmann Hansen fekk han tilgang til opplysningar som han delte med Heimefronten.

Frigjøringsdagen 8. mai 1945 vart Anders Hagaseth konstituert som lensmann, og i 1948 fekk han fast tilsetjing. Etnedal var eit lite lensmannsdistrikt, med om lag 2000 innbyggjarar, så lensmannen måtte klare seg med berre ein betjent.

Anders Hagaseth var lensmann i Etnedal til 1967, då han plutseleg døydde.

Tillitsverv og fritidsinteresser

Gravminnet åt Anders og Ruth Hagaseth på Bruflat kyrkjegard. Lensmannen vart gravlagt 25. juli 1967, og ifølge Samhold/Velgeren var kyrkja «på det nærmeste fylt til siste plass» av folk som ville «ta en siste avskjed med den populære og avholdte lensmann».
Foto: Dag Gurihus (2006).

I 1945, medan han var konstituert lensmann, vart han vald inn i kommunestyret i Etnedal. Han sat der i 12 år, til 1957. Anders Hagaseth var også i forliksrådet og styremedlem i Etnedal Sparebank og Vestoppland Kommunale Kraftselskap. Han hadde militært skyttermerke, dugleiksmerke og krigsdeltakarmedalje.

I bokverket Norges Lensmenn står det at han var interessert i skog- og fjellturar, skogbruk og «litt stangfiske».

Kjelder og litteratur