Anders Pedersen (1806–1872): Forskjell mellom sideversjoner
(hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gravminne Ås Pedersen.jpg|Gravminnet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}}'''[[Anders Pedersen (1806-1872)|Anders Pedersen]]''' (født 14. juni 1806 i [[Småstuen]] i [[Totenvika]], død 12. januar 1872 på [[Øvstås]] i [[Vestre Toten]]) var lærer og klokker i Vestre Toten. Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker [[Christen Thomassen]] og var først lærer i den nordre delen av [[Feiring]], som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både [[Kolbu kirke|Kolbu]] og Ås kirke. | {{thumb høyre|Gravminne Ås Pedersen.jpg|Gravminnet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | ||
'''[[Anders Pedersen (1806-1872)|Anders Pedersen]]''' (født 14. juni 1806 i [[Småstuen]] i [[Totenvika]], død 12. januar 1872 på [[Øvstås]] i [[Vestre Toten]]) var lærer og klokker i Vestre Toten. | |||
Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker [[Christen Thomassen]] og var først lærer i den nordre delen av [[Feiring]], som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både [[Kolbu kirke|Kolbu]] og Ås kirke. | |||
I 1844 ble det oppretta [[Rud skole (Vestre Toten)|fast skole på garden Rud]], og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden Øvstås (Øfstaas), der han også bosatte seg. I 1865-tellinga er han og familien imidlertid registert på Rud. Han var gift med Maria Paulsdatter Narum (1807-85). De fikk ni barn, fem sønner og fire døtre. | I 1844 ble det oppretta [[Rud skole (Vestre Toten)|fast skole på garden Rud]], og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden Øvstås (Øfstaas), der han også bosatte seg. I 1865-tellinga er han og familien imidlertid registert på Rud. Han var gift med Maria Paulsdatter Narum (1807-85). De fikk ni barn, fem sønner og fire døtre. | ||
| Linje 9: | Linje 12: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01038069002401|Anders Pedersen|1865|Vestre Toten prestegjeld}}. | *{{folketelling|pf01038069002401|Anders Pedersen|1865|Vestre Toten prestegjeld}}. | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 526-527. | ||
* | *{{Totens bygdebok IV}}, s. 399. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 3. mai 2017 kl. 09:02
Mal:Thumb høyre Anders Pedersen (født 14. juni 1806 i Småstuen i Totenvika, død 12. januar 1872 på Øvstås i Vestre Toten) var lærer og klokker i Vestre Toten.
Pedersen var sønn av gardbruker Peder Andersen og Gunilld Hansdatter (1774-1830) Småstuen. Han ble utdanna av klokker Christen Thomassen og var først lærer i den nordre delen av Feiring, som da hørte til Toten. I 1830 ble han ansatt i Nordre Kolbu og Smaagaardene skoledistrikt. Året etter ble han også ansatt i den nyoppretta klokkerstillinga ved Ås kirke. Tidligere hadde det bare vært én klokker i Vestre Toten, med ansvar for både Kolbu og Ås kirke.
I 1844 ble det oppretta fast skole på garden Rud, og Pedersen ble tilsatt som lærer. Han kombinerte arbeidet med å være klokker i Ås, slik seinere lærere på Rud gjorde. Pedersen kjøpte i 1845 garden Øvstås (Øfstaas), der han også bosatte seg. I 1865-tellinga er han og familien imidlertid registert på Rud. Han var gift med Maria Paulsdatter Narum (1807-85). De fikk ni barn, fem sønner og fire døtre.
I likhet med sin læremester, klokker Thomassen, utdanna Anders Pedersen flere skoleholdere. Særlig før de offentlige lærerskolene kom i gang, var det vanlig at eldre lærere/klokkere lærte opp framtidige lærere. Skoleloven av 1827 forplikta sågar klokkerne å drive med slik opplæring. Blant dem som fikk utdanning av Anders Pedersen, var broren Fredrik Pedersen (f. 1817, ble kirkesanger i Vardal), Johannes Olsen Skindervikstuen, Anders Pedersen Presterudstuen, Lars Johansen Dahl, Hans Johansen Dahl, Johannes A. Nygaardsstuen, Ole A. Nygaardsstuen, Peder Johannesen Ødefjeldstad og muligens flere andre.
Etter at Anders Pedersen døde, ble Ole Skattum (1832-1916) ansatt som lærer på Rud.
Kilder og litteratur
- Anders Pedersen i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 526-527.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 399.