Andreas Emil Erichsen (1841–1913)
Mal:Thumb høyre Andreas Emil Erichsen (født 9. januar 1841 i Christiania, død 2. februar 1913 i Stavanger) var skolemann og historiker. Han var blant annet rektor i Tromsø og Stavanger, og var en betydelig pedagogisk skribent og lærebokforfatter.
Familie
Andreas Emil Erichsen var sønn av skreddermester og borgerkaptein Engebret Erichsen (1806–53) og Anna Magdalena Schie (1811–79), og ble gift i 1866 med Caroline Amalie Hannevig (1848-1940).
Liv og virke
Erichsen var elev ved Christiania katedralskole fra 1851, og ble student i 1858. Han studerte historie ved universitetet i Christiania under lærere som Rudolf Keyser og Oluf Rygh, og tok filologisk embetseksamen i1865.
Erichsen ble allerede i 1863, før han var blitt kandidat, ansatt ved den nyetablerte Aars og Voss skole i Christiania. I 1875 ble han inspektør ved latinavdelingen her.
I 1877 ble Erichsen utnevnt til rektor ved Tromsø offentlige skole. Han ble i Tromsø inntil han i 1892 ble rektor ved Stavanger offentlige skole, Kongsgård, etter senere statsminister Johannes Steen.
Erichsen var også pedagogisk skribent og lærebokforfatter. Han skrev utga en litteraturhistorie og et verk om Nordens historie, og ga ut, sammen med P. A. Paulsen, Erichsens og Paulsens lesebok i fem bind som var populær i den høyere skole i mange år. Hans hovedverk var likevel utgaven av Petter Dass' samlede skrifter med en lengre biografisk innledning, utgitt i tre bind i årene 1874-77. Erichsen utga også Bergens katedralskoles historie (1906) og Trondheims katedralskoles historie (1911).
Ved folketellingen for Stavanger for 1910 er Erichsen registrert på adressen Kongsgate 64.
Ettermæle
4. februar 1913 brakte Aftenposten en nekrolog fra avisen Vestlandet om Andreas Emil Erichsen (utdrag):
| Man skulde tro, at en saadan begavelse var blevet knyttet til universitetet, hvor vistnok ogsaa hans rette plads havde været. Med adgangen er ikke let i et saa lidet land som vort, og Erichsens kald blev derfor den praktiske skolemands. Ogsaa her blev han fremragende og forstod mesterlig under sin skolevirksomhed at forene pædagogens og videnskabsmannens bedste sider. … Men skolen omfattede han dog med den største kjærlighed, og det var rørende å se, hvor nødig han forlod den, naar han i de senere aar nogle gange blev bundet til sygesengen, og med hvilken interesse han trods sine smerter krævede sig holdt a jour med dets tilstand. | ||
Erichsen ble bisatt fra Stavanger domkirke 6. februar 1913, og deretter ble kisten brakt til Kristiania med båt, hvor han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Aftenposten hadde i sin aftenutgave 6. februar 1913 omtale av bisettelsen i Stavanger (utdrag):
| Rektor Erichsens bisættelse i dag blev en stemningsfuld høitidelighed. Der flagedes paa halv stang over hele byen. … Dahøitideligheden begyndte kl. 1, var kirken tær besat af byens folk, ligefra den afdøde rektors hvidhaarede kolleger og venner ogtil hans yngste elever i smaaskolen. Alle byens autoriteter var tilstede med amtmand Larsen, ordfører Vik og borgermester Kielland i spidsen, og for øvrig saa man mænd og kvinder fra alle byens samfunslag, et bevis på hvor kjendt og afholdt rektorErichsen var. | ||
I 1896 ble Erichsen ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for fortjenester av skolevæsenet”.
Kilder og referanser
- Aftenposten 4. februar 1913
- Stavanger Aftenblad 5. februar 1913.
- Aftenposten 6. februar 1913
- Aftenposten 9. januar 1941, artikkel om Erichsen ifm 100-jubileet.
- Andreas Emil Erichsen i folketelling 1910 for Stavanger kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Bodil Wold Johnsen om Erichsen i Norsk biografisk leksikon.