Andreas Olsen Tønne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Byttet bilde)
(hbr)
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Tønne, Andreas Olsen.jpg|A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Tønne, Andreas Olsen.jpg|A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger.}}
'''[[Andreas Olsen Tønne]]''' (født på Tønne i [[Sparbu]] 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på [[Innherred]]. Han kom til [[Ogndal]] – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på [[Skei fastskole]] i [[1898]].  
'''[[Andreas Olsen Tønne]]''' (født på Tønne i [[Sparbu]] 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på [[Innherred]]. Han kom til [[Ogndal]] – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på [[Skei fastskole]] i [[1898]]. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.


De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.</onlyinclude>
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.</onlyinclude>


== Framdrift ==
== Framdrift ==
Gardbrukersønnen fra [[Sparbu]] må ha følt seg eslet til mer enn å skulle bli bonde, uten at det skal indikere at han på noen måte undervurderte standen. Han fikk gå på [[Klæbu seminar]] fra august [[1878]] til i juli [[1880]], med god bistand fra sin onkel [[Job Pedersen Tønne]], født 1847 i [[Leksvik]], og som ble tilsatt som lærer i Sparbu da han var uteksaminert fra Klæbu seminar i 1868. Andreas fikk sin første lærerpost i [[Åfjord]], men det gikk ikke mange år før han vendte nesen mot heimtraktene hvor han også hadde henta kona; Anna Margrethe Nordgaard – også hun fra Sparbu. I 1898 fikk han den ledige lærerposten ved Skei fastskole i Ogndal, som han takket ja til.
Gardbrukersønnen fra [[Sparbu]] må ha følt seg eslet til mer enn å skulle bli bonde, uten at det skal indikere at han på noen måte undervurderte standen. Han fikk gå på [[Klæbu seminar]] fra august [[1878]] til i juli [[1880]], med god bistand fra sin onkel [[Job Pedersen Tønne]], født 1847 i [[Leksvik]], og som ble tilsatt som lærer i Sparbu da han var uteksaminert fra Klæbu seminar i 1868. Andreas fikk sin første lærerpost som vikar i Sparbu. Her var han i to år før ferden gikk til [[Åfjord]], men det gikk ikke mange år før han vendte nesen mot heimtraktene hvor han også hadde henta kona; Anna Margrethe Nordgaard – også hun fra Sparbu. I 1898 fikk han den ledige lærerposten ved Skei fastskole i Ogndal, som han takket ja til.
To år seinere, i [[1900]] sto nyskolen i [[Røysing (Ogndal)|Røysing]] ferdig, og de flytta da dit.
To år seinere, i [[1900]] sto nyskolen i [[Røysing (Ogndal)|Røysing]] ferdig, og de flytta da dit.


== Gardmannen ==
== Gardmannen ==
Da Fossem ble utbudt til salgs, fikk paret tilslaget og ble gardfolk fra [[1904]]. Imidlertid er det så at ingenting varer evig, og i alle fall gjorde ikke gardbruker Tønne det, for i [[1916]] ble Fossem solgt og familien flytta tilbake til [[Røysing skole]]. Årsaken til dette «bruddet» lå nok i det faktum at A. O. Tønne nå var blitt så sterkt engasjert i samfunnsmessige og organisatoriske saker innen så vel lokalpolitikken så vel som i avholdssak, at tida rett og slett ikke strakk til for å kunne drifte en gård av den størrelse som Fossum med all sin skog og utmark krevde av driverne.
Da Fossem ble utbudt til salgs, fikk paret tilslaget og ble gardfolk fra [[1904]]. Imidlertid er det så at ingenting varer evig, og i alle fall gjorde ikke gardbruker Tønne det, for i [[1916]] ble Fossem solgt og familien flytta tilbake til [[Røysing skole]]. Årsaken til dette «bruddet» lå nok i det faktum at A. O. Tønne nå var blitt så sterkt engasjert i samfunnsmessige og organisatoriske saker innen så vel lokalpolitikken så vel som i avholdssak, målsak, misjonsarbeid og annet at tida rett og slett ikke strakk til for å kunne drifte en gård av den størrelse som Fossum med all sin skog og utmark krevde av driverne.


== Klokker, kirkesanger og lærer ==
== Klokker, kirkesanger og lærer ==
Linje 15: Linje 15:


== Avholdssak ==
== Avholdssak ==
I [[1901]] ble klokker og bonde A. O. Tønne med i styret for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]], som var blitt stiftet med tre lag i juni [[1891]]; [[Levanger]], [[Stjørdal]]en og Stenkjær. Der hadde forøvrig hans yngre bror [[Johan Petter Tønne|Johan Petter]] vært med i interimsstyret fra [[1890]]. I [[1902]] ble han valgt til formann i kretsen som nå talte flere tusen medlemmer. Denne posisjonen hadde han til han ba om avløsning i [[1904]], da [[Karl Wanderås]] fra [[Følling]] overtok klubba. Disse opplysningene har vi fra [[Aake O. Verdal]]s skrift om totalistenes virke på Innherred. Verdal forteller ellers at det i 1903 var to avholdslag i Ogndalen, og at «klokkar A. O. Tønne var formann i det eine. 33 var med. Men det vart slut».
Mens han var lærer i Åfjord, stiftet han Fagerengets Totalafholdsforening 22. desember 1895. I [[1901]] ble klokker og bonde A. O. Tønne med i styret for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]], som var blitt stiftet med tre lag i juni [[1891]]; [[Levanger]], [[Stjørdal]]en og Stenkjær. Der hadde forøvrig hans yngre bror [[Johan Petter Tønne|Johan Petter]] vært med i interimsstyret fra [[1890]]. I [[1902]] ble han valgt til formann i kretsen som nå talte flere tusen medlemmer. Denne posisjonen hadde han til han ba om avløsning i [[1904]], da [[Karl Wanderås]] fra [[Følling]] overtok klubba. Disse opplysningene har vi fra [[Aake O. Verdal]]s skrift om totalistenes virke på Innherred, og Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning fra 1905. Verdal forteller ellers at det i 1903 var to avholdslag i Ogndalen, og at «klokkar A. O. Tønne var formann i det eine. 33 var med. Men det vart slut».
I 1919 finner vi Andreas O. Tønne som en av hovedtalerne på årsmøtet til [[Namdalseid avholdslag]], da var han Fylkesnemndas utsendte.
Det er noe uklart når han forlot [[Det Norske Totalavholdsselskap]], men vi fant ham som leder for barnelagsarbeidet i losje Marts omkring [[1917]] i en artikkel i årboka for [[Ogndal historielag]] fra [[1999]]. Men han skal også ha vært med i losjene «Fedraheimen» og «Ølver» på Steinkjer.
Signaturen N.T. forteller i nekrologen over ham at når Tønne sto på talerstolen i avholdsøyemed var det som han lyste; han kunne sin bibel, javel, og han kunne alltid det han snakka om. Som debattant var han både elsket  og fryktet.


== «Politikeren» ==
== «Politikeren» ==
Linje 21: Linje 24:
Således var han en av pådriverne da det i [[1900]] ble tatt til orde for å danne egen sparebank i Skei, og ikke minst da elektrisiteten gjorde sitt inntog på Innherred.  Tønne så helst at fossene ble utbygd i privat regi, noe den såkalte Fossekomiteen gikk bort fra – og fikk kommunen på startstreken til å kjøpe opp fallrettigheter og bygge ut.
Således var han en av pådriverne da det i [[1900]] ble tatt til orde for å danne egen sparebank i Skei, og ikke minst da elektrisiteten gjorde sitt inntog på Innherred.  Tønne så helst at fossene ble utbygd i privat regi, noe den såkalte Fossekomiteen gikk bort fra – og fikk kommunen på startstreken til å kjøpe opp fallrettigheter og bygge ut.
Noe av årsaken til denne litt «bakvendte» ideologiske tenkningen fra venstremannen, kan vi kanskje spore tilbake til at han eide en ideell halvpart av Fossemfossen.
Noe av årsaken til denne litt «bakvendte» ideologiske tenkningen fra venstremannen, kan vi kanskje spore tilbake til at han eide en ideell halvpart av Fossemfossen.
Ut over dette var han også selvskreven formann i skolestyret.
 
Mens han var lærer i Åfjord fra [[1883]] til [[1888]] var han formann i skolestyret i tre år, og da han kom til [[Ogndal]] hadde han samme vervet i 18 samfulle år. Han var ellers medlem av herredsstyret i Ogndal i 12 år og forlikskommissær i var han også; i 14 år.
 
I mer enn 30 år var han medlem av ligningsnemnda, men han var også lagrettemann, domsmann samt takstmann.
Han ble også styremedlem i Steinkjer og omegns forsorgsforening samt at han ble med styret av Kretssykekassen fra den ble opprettet i 1909, og så ble han (selvsagt) også formann for hele fylkets kretssykekasser.
 
== En bauta ==
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Ikke godt å vite hvilke beveggrunner som var sterkest blant de mer enn 350 som fulgte ham til graven. Sjøl ville han nok ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.


== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Verdal, Aake O]].:''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25 aars minne (1891-1915)'', [[Steinkjer]] U. Å. (1915)
*Grønning, M. og Johan P. Tønne: Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning, utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905
*«N.T.» i Årbok for Nord-Trøndelag Historielag 1933: «Minneord om A. O. Tønne».
*Samtaler og e-postutvekslinger med [[Lars Petter Tønne]] (mars 2013)
*Samtaler og e-postutvekslinger med [[Lars Petter Tønne]] (mars 2013)
*Samtaler og e-postutvekslinger med [[Odd Asbjørn Mediås]] (mars 2013)
*Samtaler og e-postutvekslinger med [[Odd Asbjørn Mediås]] (mars 2013)
*Sålaupen 1999: «Andreas O. Tønne – En lærer og kirkesanger av den gamle sorten»
*[[U. L Ogna]] si lagsavis; Ognaminne: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:U.L._Ogna:_Ognaminne_(1909)
*[[U. L Ogna]] si lagsavis; Ognaminne: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:U.L._Ogna:_Ognaminne_(1909)
*[[Verdal, Aake O]].:''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25 aars minne (1891-1915)'', [[Steinkjer]] U. Å. (1915)
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052381000705|Andreas Olsen Tønne}}.


{{DEFAULTSORT:Tønne, Andreas Olsen}}
{{DEFAULTSORT:Tønne, Andreas Olsen}}
Linje 38: Linje 55:
[[Kategori:Klokkere]]
[[Kategori:Klokkere]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:IOGT]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Avholdspolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Agitasjon]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 2. feb. 2016 kl. 14:45

Mal:Thumb høyre Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.

De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.

Framdrift

Gardbrukersønnen fra Sparbu må ha følt seg eslet til mer enn å skulle bli bonde, uten at det skal indikere at han på noen måte undervurderte standen. Han fikk gå på Klæbu seminar fra august 1878 til i juli 1880, med god bistand fra sin onkel Job Pedersen Tønne, født 1847 i Leksvik, og som ble tilsatt som lærer i Sparbu da han var uteksaminert fra Klæbu seminar i 1868. Andreas fikk sin første lærerpost som vikar i Sparbu. Her var han i to år før ferden gikk til Åfjord, men det gikk ikke mange år før han vendte nesen mot heimtraktene hvor han også hadde henta kona; Anna Margrethe Nordgaard – også hun fra Sparbu. I 1898 fikk han den ledige lærerposten ved Skei fastskole i Ogndal, som han takket ja til. To år seinere, i 1900 sto nyskolen i Røysing ferdig, og de flytta da dit.

Gardmannen

Da Fossem ble utbudt til salgs, fikk paret tilslaget og ble gardfolk fra 1904. Imidlertid er det så at ingenting varer evig, og i alle fall gjorde ikke gardbruker Tønne det, for i 1916 ble Fossem solgt og familien flytta tilbake til Røysing skole. Årsaken til dette «bruddet» lå nok i det faktum at A. O. Tønne nå var blitt så sterkt engasjert i samfunnsmessige og organisatoriske saker innen så vel lokalpolitikken så vel som i avholdssak, målsak, misjonsarbeid og annet at tida rett og slett ikke strakk til for å kunne drifte en gård av den størrelse som Fossum med all sin skog og utmark krevde av driverne.

Klokker, kirkesanger og lærer

Da engasjementet for avholdssak og annet etter hvert tok all hans tid, slutta han som lærer og kirkesanger i Ogndal i 1920. Da reiste han til Sørsibakken og bygde ny heim til familien der.

Avholdssak

Mens han var lærer i Åfjord, stiftet han Fagerengets Totalafholdsforening 22. desember 1895. I 1901 ble klokker og bonde A. O. Tønne med i styret for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, som var blitt stiftet med tre lag i juni 1891; Levanger, Stjørdalen og Stenkjær. Der hadde forøvrig hans yngre bror Johan Petter vært med i interimsstyret fra 1890. I 1902 ble han valgt til formann i kretsen som nå talte flere tusen medlemmer. Denne posisjonen hadde han til han ba om avløsning i 1904, da Karl Wanderås fra Følling overtok klubba. Disse opplysningene har vi fra Aake O. Verdals skrift om totalistenes virke på Innherred, og Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning fra 1905. Verdal forteller ellers at det i 1903 var to avholdslag i Ogndalen, og at «klokkar A. O. Tønne var formann i det eine. 33 var med. Men det vart slut». I 1919 finner vi Andreas O. Tønne som en av hovedtalerne på årsmøtet til Namdalseid avholdslag, da var han Fylkesnemndas utsendte. Det er noe uklart når han forlot Det Norske Totalavholdsselskap, men vi fant ham som leder for barnelagsarbeidet i losje Marts omkring 1917 i en artikkel i årboka for Ogndal historielag fra 1999. Men han skal også ha vært med i losjene «Fedraheimen» og «Ølver» på Steinkjer. Signaturen N.T. forteller i nekrologen over ham at når Tønne sto på talerstolen i avholdsøyemed var det som han lyste; han kunne sin bibel, javel, og han kunne alltid det han snakka om. Som debattant var han både elsket og fryktet.

«Politikeren»

Som alle gode menn på den tiden var Tønne godt rotfestet i tidens liberale Venstre. Det ville vært en overdrivelse å si at han var en radikal venstremann, men hans ektefølte engasjement for de nære ting, og den nye tid, tilsier at han sto last og brast med Venstre. Således var han en av pådriverne da det i 1900 ble tatt til orde for å danne egen sparebank i Skei, og ikke minst da elektrisiteten gjorde sitt inntog på Innherred. Tønne så helst at fossene ble utbygd i privat regi, noe den såkalte Fossekomiteen gikk bort fra – og fikk kommunen på startstreken til å kjøpe opp fallrettigheter og bygge ut. Noe av årsaken til denne litt «bakvendte» ideologiske tenkningen fra venstremannen, kan vi kanskje spore tilbake til at han eide en ideell halvpart av Fossemfossen.

Mens han var lærer i Åfjord fra 1883 til 1888 var han formann i skolestyret i tre år, og da han kom til Ogndal hadde han samme vervet i 18 samfulle år. Han var ellers medlem av herredsstyret i Ogndal i 12 år og forlikskommissær i var han også; i 14 år.

I mer enn 30 år var han medlem av ligningsnemnda, men han var også lagrettemann, domsmann samt takstmann. Han ble også styremedlem i Steinkjer og omegns forsorgsforening samt at han ble med styret av Kretssykekassen fra den ble opprettet i 1909, og så ble han (selvsagt) også formann for hele fylkets kretssykekasser.

En bauta

De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Ikke godt å vite hvilke beveggrunner som var sterkest blant de mer enn 350 som fulgte ham til graven. Sjøl ville han nok ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.

Kilder

Eksterne lenker