Andreas Olsen Tønne

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. mar. 2013 kl. 12:42 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (→‎Kilder: Kursivert boktitel)
Hopp til navigering Hopp til søk
A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, bonde, klokker og kirkesanger

Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858 – død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898.

Framdrift

Gardbrukersønnen fra Sparbu må ha følt seg eslet til mer enn å skulle bli bonde, uten at det skal indikere at han på noen måte undervurderte standen. Han tok Klæbu seminar og fikk sin første lærerpost i Åfjord, men det gikk ikke mange år før han vendte nesen mot heimtraktene hvor han også hadde henta kona; Anna Margrethe Nordgaard – også hun fra Sparbu. I 1898 fikk han den ledige lærerposten ved Skei fastskole i Ogndal, som han takket ja til. To år seinere, i 1900 sto nyskolen i Røysing ferdig, og de flytta da dit.

Gardmannen

Da Fossem ble utbudt til salgs, fikk paret tilslaget og ble gårdfolk fra 1904. Imidlertid er det så at ingenting varer evig, og i alle fall gjorde ikke gardbruker Tønne det, for i 1916 ble Fossem solgt og familien flytta tilbake til Røysing skole. Årsaken til dette «bruddet» lå nok i det faktum at A. O. Tønne nå var blitt så sterkt engasjert i samfunnsmessige og organisatoriske saker innen så vel lokalpolitikken så vel som i avholdssak, at tida rett og slett ikke strakk til for å kunne drifte en gård av den størrelse som Fossum med all sin skog og utmark krevde av driverne.

Klokker, kirkesanger og lærer

Da engasjementet for avholdssak og annet etter hvert tok all hans tid, slutta han som lærer og kirkesanger i Ogndal i 1920. Da reiste han til Sørsibakken og bygde ny heim til familien der.

Avholdssak

I 1901 ble klokker og bonde A. O. Tønne med i styret for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, som var blitt stiftet med tre lag i juni 1891; Levanger, Stjørdalen og Stenkjær. I 1902 ble han valgt til formann i kretsen som nå talte flere tusen medlemmer. Denne posisjonen hadde han til han ba om avløsning i 1904, da Karl Wanderaas fra Følling overtok klubba. Disse opplysningene har vi fra Aake O. Verdals skrift om totalistenes virke på Innherred.

«Politikeren»

Som alle gode menn på den tiden var Tønne godt rotfestet i tidens liberale Venstre. Det ville vært en overdrivelse å si at han var en radikal venstremann, men hans ektefølte engasjement for de nære ting, og den nye tid, tilsier at han sto last og brast med Venstre. Således var han en av pådriverne da det i 1900 ble tatt til orde for å danne egen sparebank i Skei, og ikke minst da elektrisiteten gjorde sitt inntog på Innherred. Tønne så helst at fossene ble utbygd i privat regi, noe den såkalte Fossekomiteen gikk bort fra – og fikk kommunen på startstreken til å kjøpe opp fallrettigheter og bygge ut. Noe av årsaken til denne litt «bakvendte» ideologiske tenkningen fra venstremannen, kan vi kanskje spore tilbake til at han eide en ideell halvpart av Fossemfossen.

De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.

Kilder