Andreas Urbye: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (hbr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Andreas Urbye|Andreas Tostrup Urbye]]''' (født 8. mai [[1869]] i [[Halden|Fredrikshald]], død 16. mai [[1955]]) var [[jurist]], embetsmann og politiker (V).  
'''[[Andreas Urbye|Andreas Tostrup Urbye]]''' (født 8. mai [[1869]] i [[Halden|Fredrikshald]], død 16. mai [[1955]]) var [[jurist]], embetsmann og politiker (V).  


Han var sønn av fogd [[Gabriel Joachim Urbye]] (1826-1906) og Elisabeth Sofie Eeg (1837-1914), og var gift med Anna, født Robertson (1878-1970) fra [[Hammerfest]]
Han var sønn av fogd [[Gabriel Joachim Urbye]] (1826-1906) og Elisabeth Sofie Eeg (1837-1914), og var gift med Anna, født Robertson (1878-1970) fra [[Hammerfest]], søster av statsråd [[Charles Robertson]] i [[Ivar Lykkes regjering]] (1926-1928).


Urbye var utdannet jurist, ble [[sorenskriverfullmektig]] hos [[riksadvokaten]], og var deretter i flere år [[statsadvokat]] i [[Troms]] og [[Finnmark]].
Urbye var utdannet jurist, ble [[sorenskriverfullmektig]] hos [[riksadvokaten]], og var deretter i flere år [[statsadvokat]] i [[Troms]] og [[Finnmark]].
Linje 8: Linje 8:
I [[1905]] var han sekretær ved [[Karlstad-forhandlingene]], der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad.</onlyinclude> Det ble utgitt som særtrykk av [[Utenriksdepartementet]] i [[1952]].
I [[1905]] var han sekretær ved [[Karlstad-forhandlingene]], der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad.</onlyinclude> Det ble utgitt som særtrykk av [[Utenriksdepartementet]] i [[1952]].


Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye [[amtmann]] i [[Finnmark]]. Deretter kom han til [[Eiker]] som [[sorenskriver]] i [[1912]]. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I [[1913]] ble han nemlig kalt til Kongens bord, som [[arbeidsminister]] og seinere [[justisminister]] i [[Gunnar Knudsen|Gunnar Knudsens]] regjering.
Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye [[amtmann]] i [[Finnmark]]. Deretter kom han til [[Eiker]] som [[sorenskriver]] i [[1912]]. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I [[1913]] ble han nemlig kalt til Kongens bord, som [[arbeidsminister]] og seinere [[justisminister]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering]].


I [[1918]] ble han Norges sendemann til [[Finland]], og i [[1924]] ble han norsk [[ambassadør]] i [[Moskva]], en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i [[1939]]. Som pensjonist satt han i ti år som medlem av [[Den internasjonale domstolen i Haag]]. Han døde i [[1955]].
I [[1918]] ble han Norges sendemann til [[Finland]], og i [[1924]] ble han norsk [[ambassadør]] i [[Moskva]], en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i [[1939]]. Som pensjonist satt han i ti år som medlem av [[Den internasjonale domstolen i Haag]]. Han døde i [[1955]].

Sideversjonen fra 7. jan. 2018 kl. 20:59

Mal:Thumb høyre Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, død 16. mai 1955) var jurist, embetsmann og politiker (V).

Han var sønn av fogd Gabriel Joachim Urbye (1826-1906) og Elisabeth Sofie Eeg (1837-1914), og var gift med Anna, født Robertson (1878-1970) fra Hammerfest, søster av statsråd Charles Robertson i Ivar Lykkes regjering (1926-1928).

Urbye var utdannet jurist, ble sorenskriverfullmektig hos riksadvokaten, og var deretter i flere år statsadvokat i Troms og Finnmark.

I 1905 var han sekretær ved Karlstad-forhandlingene, der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad. Det ble utgitt som særtrykk av Utenriksdepartementet i 1952.

Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye amtmann i Finnmark. Deretter kom han til Eiker som sorenskriver i 1912. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I 1913 ble han nemlig kalt til Kongens bord, som arbeidsminister og seinere justisminister i Gunnar Knudsens andre regjering.

I 1918 ble han Norges sendemann til Finland, og i 1924 ble han norsk ambassadør i Moskva, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1939. Som pensjonist satt han i ti år som medlem av Den internasjonale domstolen i Haag. Han døde i 1955.

Andreas Urbye er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker