Andreas Urbye
Mal:Thumb høyre Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, død 16. mai 1955) var jurist, embetsmann og politiker (V).
Han var sønn av fogd Gabriel Joachim Urbye og Elisabeth Sofie Eeg, og var gift med Anna Robertson fra Hammerfest
Urbye var utdannet jurist, ble sorenskriverfullmektig hos riksadvokaten, og var deretter i flere år statsadvokat i Troms og Finnmark.
I 1905 var han sekretær ved Karlstad-forhandlingene, der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad. Det ble utgitt som særtrykk av Utenriksdepartementet i 1952.
Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye amtmann i Finnmark. Deretter kom han til Eiker som sorenskriver i 1912. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I 1913 ble han nemlig kalt til Kongens bord, som arbeidsminister og seinere justisminister i Gunnar Knudsens regjering.
I 1918 ble han Norges sendemann til Finland, og i 1924 ble han norsk ambassadør i Moskva, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1939. Som pensjonist satt han i ti år som medlem av Den internasjonale domstolen i Haag. Han døde i 1955.
Andreas Urbye er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.