Andreas Vorren: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(nye opplysninger fra verket Norske skolefolk)
m (kategorisplitting)
Linje 21: Linje 21:
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. Harstad 2007.
{{DEFAULTSORT:Vorren, Andreas}}
{{DEFAULTSORT:Vorren, Andreas}}
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune]]
[[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]]
[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
[[Kategori:Forsikringsagenter]]
[[Kategori:Forsikringsagenter]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Banksjefer]]
[[Kategori:Banksjefer]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 25. mar. 2013 kl. 13:49

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Andreas Hermod Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i HerøySunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger) var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1871, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899. Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Torvet i Harstad. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Da samlaget opphørte, fikk banken hele bygningen for seg selv.

Politikeren

Vorren var valgt av Venstre til bystyret, satt i formannskapet og var formann i skolestyret. Det var i hans formannstid Harstad Folkeskole ble bygd, han var med å få i gang et ungdomslag i byen og han var med å stifte Harstad Mandskor. Blant sitt allsidige virke var han også speiderleder og en kort tid var han også redaktør i venstreavisa Haalogaland. Da byen fikk elektrisk strøm i 1910, ble Vorren innvalgt i styret for Harstad Elektrisitetsverk. I 1904 foreslo han for bystyret å opprette et bibliotekstyre, men fikk ikke gehør for det.

Tragisk sorti som banksjef

Da krisetidene på 1920-tallet satte inn, gikk Harstad Sparebank over ende og ble satt under statlig administrasjon. Vorren, som man mente hadde vær altfor ettergiven med å gi lån til kundene, fikk skylda for konkursen. Det ble på det grunnlaget reist sak, men han unngikk straffeskyld. Familien ble rammet av situasjonen som man bøtte på etter evne. Fra «Vorrens villa i Skaret», ble det da avertert om kaffe- og rømmegrøtsalg.

Oppreisning i Neiden

Men situasjonen forverret seg etter som tiden gikk og han reiste til Neiden i Finnmark med kona; Simonette Vorren i 1924 og gjenopptok lærergjerningen der. Han ble en drivende kraft i bygda og ble ansatt som bestyrer for Statsinternatet i Neiden. En stilling han hadde i 20 år. Også her viste han stort personlig initiativ og gjorde seg bemerket blant annet som medlem av Sør-Varanger kommunestyre og skolestyre. Han virket også som klokker. Til tross for at han var en ivrig tilhenger av fornorskningslinjen, og dermed kom på kant med deler av befolkningen, ble han gjenvalgt i kommunestyret gang etter gang. Da krigen kom, drev han skole rundt om i hjemmene for å holder undervisningen i gang. Og i en alder av 75 år tok han post som lærer i Bugøyfjord. Undervisningen foregikk der i en skole som var laget av kjellermurene til et nedbrent hus. Selv bodde han på en kvisthybel. Han døde i 1955, 84 år gammel.

Kilder

  • Bårstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i Årbok for Harstad 2011.
  • Espeland, Arne (red.): Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.
  • Folkeviljen: Annonser i juli 1923
  • Harstad Arbeidersamfund protokoll februar 1904-mai 1921.
  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.