Andreas Vorren

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Andreas Hermod Vorren født 15. september 1871 i Leikang i Herøy på Sunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger, var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø seminar 1871, og hadde en tid post i Lyngen og på Sandtorg før han slo seg ned i Harstad og ble her en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med å stifte Harstad Dramatiske Forening. I Harstad tok han handelsskolen og ble forretningsmann, og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Torvet i Harstad. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Da samlaget opphørte, fikk banken hele bygningen for seg selv.

Politikeren

Vorren var valgt av Venstre til bystyret, satt i formannskapet og var formann i skolestyret. Det var i hans formannstid Harstad Folkeskole ble bygd, han var med å få i gang et ungdomslag i byen og han var med å stifte Harstad Mandskor. Blant sitt allsidige virke var han også speiderleder og en kort tid var han også redaktør i venstreavisa Haalogaland. Da byen fikk elektrisk strøm i 1910, ble Vorren innvalgt i styret for Harstad Elektrisitetsverk.

Tragisk sorti som banksjef

Da krisetidene på 1920-tallet satte inn, gikk Harstad Sparebank over ende og ble satt under statlig administrasjon. Vorren, som man mente hadde vær altfor ettergiven med å gi lån til kundene, fikk skylda for konkursen. Det ble på det grunnlaget reist sak, men han unngikk straffeskyld. Familien ble rammet av situasjonen som man bøtte på etter evne. Fra «Vorrens villa i Skaret», ble det da avertert om kaffe- og rømmegrøtsalg.

Oppreisning i Neiden

Men situasjonen forverret seg etter som tiden gikk og han reiste til Neiden i Finnmark med kona; Simonette Vorren i 1924 og gjenopptok lærergjerningen der. Han ble en drivende kraft i bygda og ble ansatt som bestyrer for Statsinternatet i Niden. En stilling han hadde i 20 år. Også her viste han stort personlig initiativ og gjorde seg bemerket blant annet som medlem av Sør-Varanger kommunestyre og skolestyre. Han virket også som klokker. Til tross for at han var en ivrig tilhenger av fornorskningslinjen, og dermed kom på kant med deler av befolkningen, ble han gjenvalgt i kommunestyret gang etter gang. Da krigen kom, drev han skole rundt om i hjemmene for å holder undervisningen i gang. Og i en alder av 75 år tok han post som lærer i Bugøyfjord. Undervisningen foregikk der i en skole som var laget av kjellermurene til et nedbrent hus. Selv bodde han på en kvisthybel.

Kilder

• Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
• Folkeviljen: Annonser i juli 1923
• Bårstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i Årbok for Harstad 2011.