Forskjell mellom versjoner av «Andres Sigurdsson Kyrning»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Andres Sigurdsson Kyrning''' var sysselmann i Opplandene1300-tallet. Han var også ridder. Han nevnes som sysselmann på Hedemarken i et diplom fra 1316/[...)
 
m (+))
Linje 1: Linje 1:
 
'''Andres Sigurdsson Kyrning''' var [[sysselmann]] i [[Opplandene]] på [[1300-tallet]]. Han var også [[ridder]]. Han nevnes som sysselmann på [[Hedemarken]] i et diplom fra [[1316]]/[[1317]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2407&s=n&str= DN III, nr. 109]</ref>. Diplomer fra [[1317]] og [[1324]] antyder at han jevnlig må ha oppholdt seg på [[Hamar]], siden han opptrer i saker der<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16845&s=n&str= DN XXI, nr. 20] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16859&s=n&str= DN XXI, nr. 34]</ref>. I [[1319]] var han en av stormennene som avla ed på og signerte et dokument om kongefellesskap i Norge og Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3363&s=n&str=kyrning RN 3, nr. 1129]</ref>. Han er også knyttet til gården Kyrningen i [[middelalderens Oslo|Oslo]], som først nevnes i 1310<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2887&s=n&str=kyrn% RN 3, nr. 652]</ref>. Som kongens mann i tiden etter at hovedstaden ble flyttet til Oslo er det naturlig at han også hadde en gård der.
 
'''Andres Sigurdsson Kyrning''' var [[sysselmann]] i [[Opplandene]] på [[1300-tallet]]. Han var også [[ridder]]. Han nevnes som sysselmann på [[Hedemarken]] i et diplom fra [[1316]]/[[1317]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2407&s=n&str= DN III, nr. 109]</ref>. Diplomer fra [[1317]] og [[1324]] antyder at han jevnlig må ha oppholdt seg på [[Hamar]], siden han opptrer i saker der<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16845&s=n&str= DN XXI, nr. 20] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16859&s=n&str= DN XXI, nr. 34]</ref>. I [[1319]] var han en av stormennene som avla ed på og signerte et dokument om kongefellesskap i Norge og Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3363&s=n&str=kyrning RN 3, nr. 1129]</ref>. Han er også knyttet til gården Kyrningen i [[middelalderens Oslo|Oslo]], som først nevnes i 1310<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2887&s=n&str=kyrn% RN 3, nr. 652]</ref>. Som kongens mann i tiden etter at hovedstaden ble flyttet til Oslo er det naturlig at han også hadde en gård der.
  
Man vet at han hadde minst to barn. I [[1396]] krevde Eirik Assorsson på vegne av sin kone Mundgerd Otterdatter arv fra blant annet modhor sina Jngiridu Andres («sin mor Ingrid Andresdatter»). Denne arven skulle inkludere ''alt þet goz laust ok fast som Jngiridu bar eftir fadur siin herra Andres Kyrning'' («alt løst og fast gods som Ingrid hadde etter sin far [[Lekskon:herr|herr]] Andres Kyrning»). Hun krevde også arv etter ''Gudþorm Andresson modhor brodor siin'' («sin morbror Guttorm Andresson»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4132&s=n&str= DN IV, nr. 659]</ref>.
+
Man vet at han hadde minst to barn. I [[1396]] krevde Eirik Assorsson på vegne av sin kone Mundgerd Otterdatter arv fra blant annet modhor sina Jngiridu Andres («sin mor Ingrid Andresdatter»). Denne arven skulle inkludere ''alt þet goz laust ok fast som Jngiridu bar eftir fadur siin herra Andres Kyrning'' («alt løst og fast gods som Ingrid hadde etter sin far [[Lekskon:herr|herr]] Andres Kyrning»). Hun krevde også arv etter ''Gudþorm Andresson modhor brodor siin'' («sin morbror Guttorm Andresson»)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4132&s=n&str= DN IV, nr. 659]</ref>.
  
 
==Referanser==
 
==Referanser==

Revisjonen fra 15. jan. 2013 kl. 20:40

Andres Sigurdsson Kyrning var sysselmann i Opplandene1300-tallet. Han var også ridder. Han nevnes som sysselmann på Hedemarken i et diplom fra 1316/1317[1]. Diplomer fra 1317 og 1324 antyder at han jevnlig må ha oppholdt seg på Hamar, siden han opptrer i saker der[2]. I 1319 var han en av stormennene som avla ed på og signerte et dokument om kongefellesskap i Norge og Sverige[3]. Han er også knyttet til gården Kyrningen i Oslo, som først nevnes i 1310[4]. Som kongens mann i tiden etter at hovedstaden ble flyttet til Oslo er det naturlig at han også hadde en gård der.

Man vet at han hadde minst to barn. I 1396 krevde Eirik Assorsson på vegne av sin kone Mundgerd Otterdatter arv fra blant annet modhor sina Jngiridu Andres («sin mor Ingrid Andresdatter»). Denne arven skulle inkludere alt þet goz laust ok fast som Jngiridu bar eftir fadur siin herra Andres Kyrning («alt løst og fast gods som Ingrid hadde etter sin far herr Andres Kyrning»). Hun krevde også arv etter Gudþorm Andresson modhor brodor siin («sin morbror Guttorm Andresson»)[5].

Referanser