Ankerløkken (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. jul. 2020 kl. 15:02 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». Ankerbrua ble oppført rundt 15 år senere.
Foto: J.W.G. Næser/Oslo byarkiv (1860).
Løkkebygningen, senere Ankerløkken skole 18311861, bortsett fra som koleralasarett under epidemien i 1833. Revet i 1918.
Ankerløkken som skolebygning.
Foto: Fra Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder (1893).

Ankerløkken var en byløkke i Christiania som utgjorde opprinnelig et større område vest for Akerselva. Hovedbygningen sto der hvor Hausmanns gate 16 er i dag. Hausmanns gate ble anlagt gjennom løkkeeiendommen.

Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt Trælevolden, og senere Hausmannsløkken. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården Mangelsgården, og dennes eier, generalløyntant Fredrik Ferdinand Hausmann solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til Gustavus Strømboe, og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av Karen og Christian Ancher, og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til Peder AnkerBogstad.

Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for Storgata, og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer Niels O. Young som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til Youngsløkken, mens en løkkeeiendom vest for Hausmanns gate ble av Young i 1848 solgt til Carl Krafft (1812–1876). Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for Hausmanns gate mellom Torggata til Mariboes gate, og bygde her blant annet sin sjokolade- og såpefabrikk i 1867, arkitekt Jacob Wilhelm Nordan.

Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og Akerselva til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for Fjerdingens skoledistrikt som Ankerløkken skole. Under koleraepidemien i 1833 ble bygningen tatt i bruk som koleralasarett og Ankerløkken kirkegård ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.

Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye Møllergata skole sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).

Kirkegården ble nedlagt i 1878, og Jakob kirke ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til Ankertorget og til Gassverket.

Løkka har gitt navn til Ankertorget og Ankerbrua.

Kilder


Koordinater: 59.91834° N 10.75339° Ø