Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.


Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.
Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser  og kjennskap til til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethe mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Hun ble en skrap kritiker av den tørre kkunnskapsformilgen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.


Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som formann i [[Norges Lærinneforbund]] fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==

Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:21

Mal:Thumb høyre Anna Cathrine Sethne (født 25. desember 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var overlærer på Sagene skole i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole.

Bakgrunn og familie

Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør Johan Sethne (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden Setne i KolbuToten, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).

Liv og virke

Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved Bragernes folkeskole, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av Lakkegata skole i 1900.

Sethne hadde tidlig kontakt med Helga Eng og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethe mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Hun ble en skrap kritiker av den tørre kkunnskapsformilgen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen Åse Gruda Skard. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, Rikka Deinboll, om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.

Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av Norges Lærindeforbund i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 26. april 1961 ble Anna Sethne beskrevet slik (utdrag):

Anna Sethne er død, 88 år gammel. En av de mest ruvende skikkelser i norsk skolevesen i de siste par mannsaldre er dermed gått bort. Anna Sethne var den fødte pedagog; klar, målbevisst, nyskapende. Levende fulgte hun med i dagens brennende spørsmål helt til det siste. Alltid midt i striden, alltid uredd, myndig og sterk. Der var reisning over Anna Sethne. Dimensjoner. Som Sagene skoles overlærer gjennom mange fruktbare år gjennomførte hun arbeidsskoleprinsippet. Som formann i Norges lærerinneforbund og Oslo lærerinnelag og som redaktør av Vår Skole sveiset hun Norges lærerinner sammen til en stand.

Anna Sethnes gate i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Bislett i Oslo bærer hennes navn, Anna Sethnes hus, der avdelingen for lærerutdanning holder til.

Anna Sethne ble ridder av St. Olavs Orden i 1932.

Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker


Erdetherny.jpg Anna Sethne er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.