Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Liv og virke: Rikka Deinboll)
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 8: Linje 8:
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==


<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole.
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.


Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.
Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skrap kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.


Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som formann i [[Norges Lærinneforbund]] fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>
 
Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 27: Linje 29:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=200 heights=200>
Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg | Sagene skole i 2010. {{byline| Siri Tidemann-Andersen }}
Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg | Sagene skole i 2010. {{byline| Siri Tidemann-Andersen }}
Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 38: Linje 40:
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
*Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000
*Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000
*Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 46: Linje 49:


{{DEFAULTSORT:Sethne, Anna}}
{{DEFAULTSORT:Sethne, Anna}}
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 18:33

Mal:Thumb høyre Anna Cathrine Sethne (født 25. desember 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var overlærer på Sagene skole i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole.

Bakgrunn og familie

Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør Johan Sethne (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden Setne i KolbuToten, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).

Liv og virke

Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved Bragernes folkeskole, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av Lakkegata skole i 1900.

Sethne hadde tidlig kontakt med Helga Eng og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt reformpedagogikk. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skrap kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen Åse Gruda Skard. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, Rikka Deinboll, om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.

Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av Norges Lærindeforbund i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.

Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 26. april 1961 ble Anna Sethne beskrevet slik (utdrag):

Anna Sethne er død, 88 år gammel. En av de mest ruvende skikkelser i norsk skolevesen i de siste par mannsaldre er dermed gått bort. Anna Sethne var den fødte pedagog; klar, målbevisst, nyskapende. Levende fulgte hun med i dagens brennende spørsmål helt til det siste. Alltid midt i striden, alltid uredd, myndig og sterk. Der var reisning over Anna Sethne. Dimensjoner. Som Sagene skoles overlærer gjennom mange fruktbare år gjennomførte hun arbeidsskoleprinsippet. Som formann i Norges lærerinneforbund og Oslo lærerinnelag og som redaktør av Vår Skole sveiset hun Norges lærerinner sammen til en stand.

Anna Sethnes gate i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Bislett i Oslo bærer hennes navn, Anna Sethnes hus, der avdelingen for lærerutdanning holder til.

Anna Sethne ble ridder av St. Olavs Orden i 1932.

Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker


Erdetherny.jpg Anna Sethne er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.