Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Anna Sethne (1872- 1961) fikk jobb som overlærer på Sagene skole i 1919, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. Hun mente eleven lærte…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Anna Sethne (1872- 1961) fikk jobb som overlærer på Sagene skole i 1919, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. Hun mente eleven lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Sethne var overlærer på Sagene fram til 1938, og var samtidig aktiv i i organisasjonslivet, bl.a. som formann i Norges Lærinneforbund fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911-41,og var medlem av en rekke skolekommisjoner.
Anna Sethne (1872- 1961) fikk jobb som overlærer på Sagene skole i 1919, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. Hun mente eleven lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Sethne var overlærer på Sagene fram til 1938, og var samtidig aktiv i i organisasjonslivet, bl.a. som formann i Norges Lærinneforbund fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911-41,og var medlem av en rekke skolekommisjoner.
==Kilder==
Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen. Røde, Gro, red. Bydel Sagene-Torshov. 2000

Sideversjonen fra 13. apr. 2010 kl. 08:39

Anna Sethne (1872- 1961) fikk jobb som overlærer på Sagene skole i 1919, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. Hun mente eleven lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Sethne var overlærer på Sagene fram til 1938, og var samtidig aktiv i i organisasjonslivet, bl.a. som formann i Norges Lærinneforbund fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911-41,og var medlem av en rekke skolekommisjoner.

Kilder

Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen. Røde, Gro, red. Bydel Sagene-Torshov. 2000