Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner
m (legger til mellomnavnet Cathrine, siden det står på gravminnet) |
(Ettermæle) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Sethne var samtidig aktiv i i organisasjonslivet, blant annet som formann i [[Norges Lærinneforbund]] fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911-41, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude> | Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Sethne var samtidig aktiv i i organisasjonslivet, blant annet som formann i [[Norges Lærinneforbund]] fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911-41, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). | Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). | ||
== Ettermæle == | |||
Anna Sethne er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
[[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo, Anna Sethnes hus. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 5. okt. 2013 kl. 21:05
Mal:Thumb høyre Anna Cathrine Sethne (født 25. desember 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var overlærer på Sagene skole i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole.
Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Sethne var samtidig aktiv i i organisasjonslivet, blant annet som formann i Norges Lærinneforbund fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911-41, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.
Bakgrunn og familie
Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør Johan Sethne (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden Setne i Kolbu på Toten, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).
Ettermæle
Anna Sethne er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Anna Sethnes gate i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Bislett i Oslo, Anna Sethnes hus.
Kilder
- Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i Norsk biografisk leksikon II.
- Røde, Gro, red. Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen. Bydel Sagene-Torshov. 2000
|
Anna Sethne er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |