Antibiotika

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexander Fleming oppdaget penicillinet på sitt laboratorium på St. Mary's Hospital ved Paddington i London i 1928. Utenfor det opprinnelige laboratoriet finner vi denne minneplaketten.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

Antibiotika er i dagligtale en fellesbetegnelse på alle antibakterielle legemidler. I denne artikkelen er fokuset på disse legemidlenes historie; for medisinsk informasjon anbefales for eksempel Store medisinske leksikon, se lenke i litteraturseksjonen. Oppdagelsen og anvendelsen av antibiotika fikk en enorm innvirkning på menneskehetens historie. Sykdommer og skader som tidligere hadde høy dødelighet, kunne kureres forholdsvis enkelt og billig. Dette var et viktig skritt på veien mot økt levealder, og økt livskvalitet for de som overlevde fordi skader ble begrensa. Et eksempel på en sykdom som svært raskt gikk fra å være svært dødelig for barn til å bli nærmest harmløs var skarlagensfeber.

De første som beskrev antibiotisk virkning var franskmennene Louis Pasteur og Jules F. Joubert, som i 1877 observerte at bakterier fra luft kunne hemme veksten av miltbrannbakterier. De mente at dette kunne ha terapeutisk betydning, men var ikke i stand til å utvikle dette til et praktisk legemiddel. Det store gjennombruddet kom først i 1928, da Alexander Fleming oppdaga penicilin, det første antibiotikum. Som så mange store oppdagelser skjedde det ved en tilfeldighet. Under dyrking av stafylokokker i en skål,oppdaga Fleming at det hadde kommet en muggsopp med i skåla, og at denne drepte stafylokokkene. I stedet for å begynne forsøket på nytt, prøvde han å dyrke fram muggsoppen i buljong. Det lyktes, og buljongen ble bakteriedrepende.

Det skulle gå ytterligere ti år før den engelske legen Howard W. Florey sammen med kjemikere klarte å framstille konsentrert peniciln for behandling av infeksjoner. I løpet av de neste åra ble dette legemidlet tatt i bruk i flere land.

I 1940-åra begynte forskere i en rekke land å lete etter mikroorganismer som kunne ha liknende egenskaper. Man begynte også å granske mulighetene for å lage syntetiske antibiotika. Den viktigste typen er sulfonamidene, som blant annet ble testa ut under andre verdenskrig. Etter krigen økte produksjonen av antibiotika, og man fant fram til flere typer slik at de fleste bakterielle sykdommer kunne behandles.

I senere år har det vært et fokus på overforbruk av antibiotika. En konsekvens av overforbruk er at det kan oppstå resistente bakterier, slik at man ikke lenger har noe å bekjempe dem med. I Norge har det lenge vært streng regulering av salget, men også her har leger blitt mer oppmerksomme på farene ved å skrive ut for mye antibiotika. Det er kun enkelte legemidler som inneholder antibiotika som kan kjøpes uten resept i Norge, for eksempel den antibakterielle salven Bacimycin og andre liknende produkter. I mange andre land har salget vært helt fritt, og flere steder kan man fortsatt kjøpe alle former for antibiotika helt fritt. Dette fører blant annet til at folk på grunn av uvitenhet forsøker å kurere forkjølelse, som er en virussykdom og ikke en bakteriell sykdom, med antibiotika. De bygger da opp toleranse, slik at de dersom de senere trenger antibiotika mot f.eks. bakteriell lungebetennelse, er det en risiko for dårligere effekt.

Litteratur og kilder