Anton Edvard Carlsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Han døde i Harstad 31. januar 1942.

Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.

I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata.

Politikeren og fagforeningsmannen

Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.

I 1913 startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i Fjordgata 1, som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i 1920 og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen. (Disse hadde også jobbet på HMV).

Carlsen var sammen med Hans Simonsen-Sparboe initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i 1917 ved at bladet Folkeviljen ble flyttet fra Sjøvegan i Salangen til Harstad.

Under en alvorlig konflikt i forbindelse med Harstad Mekaniske Verksteds konkurs i 1927, ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med Erland Frisvold(Frisinnede Venstre) og Alfons Johansen (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt Sigurd Simensen (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i DNA om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).

Verkstedeieren

Carlsen startet eget verksted i 1913, og i en annonse i Harstad Tidende 31. desember samme år anbefalte han verkstedet og bekjentgjorde at han utførte smedarbeider og maskinreparasjoner.

Fra 1923 drev Haukebø og Pedersen verkstedet, og det ble da spesialisert for motorreparasjoner. Ved Hagbart Pedersens død i 1942 gikk Hartvig Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til hun i 1949 leide det ut til Søren Sogge, som etter hvert kjøpte det og ga det navnet Sogges Mek. Verksted. Verkstedet hadde i 1953 åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjoner av anleggsmaskiner m. m. «Sogge-verkstedet» besto frem til 1960.

Søren Sogge var født i Trondenes 2. september 1911. Verkstedutdannelsen hadde han fått ved Kaarbøs Mek. Verksted. Han er far til skøyteløperen Svein Erik Sogge.

Verkstedbygningen ble senere vernet og inngikk enda seinere i varemagasinet Amfi Bertheus, hvor det ble drevet bokhandel.

Kilder