Antony Rajendram

Antony Rajendram (født 20. juni 1932 i Gurunagar, Sri Lanka, død 12. september 1990 i Bergen) var den første tamilen som bosatte seg i Norge. Han tok initiativ til og spilte en viktig rolle i det norsk-srilankiske fiskeriprosjektet Malu-Meen Enterprise, senere Cey-Nor, i Jaffna-området i Sri Lanka.

Bakgrunn fra Sri Lanka

Antonys foreldre var Emilyus og Maripillai Rajendram, og familien var katolikker. I følge Umapalan Sinnadurai skal Antony allerede som barn ha hjulpet fattige og nødstilte, uavhengig av klasse, og foreldrene mente han ville egne seg som pastor. Da Antony kom i skolealder, døde faren.

På skolen reagerte Antony på at fattige barn ble behandlet urettferdig, noe som førte til at han flere ganger ble midlertidig utvist fra skolen. På sine eldre dager uttalte Antony: «Jeg var en viktig spiller både i fotball og cricket. Nettopp på grunn av det ble jeg ikke utvist fra skolen for alltid.»

Sammen med vennene sine startet han som 16-åring en sportsklubb, Ponithavallam sportsklubb. Klubbmedlemmene nøyde seg ikke bare med treninger og kamper, men drev også frivillige hjelpearbeid.

Antony viste stor interesse for historie og geografi, og hadde et ønske om å reise. Landsbyen han kom fra, Gurunagar, var kjent for sin fiskeindustri, og han bestemte seg for å dra til England for å studere moderne fiskeri. Motivasjonen var å hjelpe fattige fiskere i Jaffna-området til en økt levestandard.

Reise til og studier i England

Antony måtte vente nesten to år før moren ga ham tillatelse til å reise, men 6. juni 1955 dro han på motorsykkeltur til England sammen med Edvin Celler. Da de kom frem til Libanon, fikk Antony problemer med motorsykkelen sin. Siden han manglet penger til reparasjon, måtte han være igjen i Libanon, mens vennen fortsatte reisen. I denne perioden gikk det et jordras i Beirut-fjellene, som førte til store ødeleggelser. Sammen med humanitære hjelpeorganisasjoner deltok Antony i arbeidet med å bygge opp igjen området. I september 1955 kunne han imidlertid fortsette reisen til England.

Etter ankomst i London bodde Antony på et sted som tilhørte menigheten «Verdens kristne menn». Han begynte etter hvert på fiskeristudiene. Studentlivet i London var ikke lett. Han måtte jobbe på restaurant og på sykehus for å forsørge seg og merket forskjellsbehandling grunn av hudfarge, både fra medstudenter og fra samfunnet ellers. Noen norske medstudenter rådet ham til å heller reise til Norge for å studere fiskeri.

Norsk-srilankisk fiskeriprosjekt i Jaffna-området

I 1956 reiste Antony til Norges nest største by, Bergen. "Den dagen han kom til Norge, er en historisk viktig dag for tamiler." skriver Sinnadurai. I Norge deltok Antony i mange frivillige prosjekter og ledet flere av dem.

Sivert Rundhaug, en venn av Antony og Kirkens nødhjelps fiskerikyndige, gjorde ham oppmerksom på et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Kerala i India. Noe lignende ville Antony etablere mellom Norge og Sri Lanka. I 1960 reiste han til Sri Lanka, der han kontaktet næringsministeren og flere fiskeindustriledere om et mulig samarbeid med Norge for å fremme fiskeindustrien i Sri Lanka. Da ingen viste interesse, bestemte han seg for å ta saken i egne hender, og i 1962 reiste han tilbake til Norge for å få prosjektet i gang.

Under rådgiving av Rundhaug begynte han å planlegge prosjektet samtidig som han utvidet sin kompetanse. I 1965 begynte han, med støtte fra Norad, å studere ved Hermetikkfagskolen i Stavanger. Det gjorde også ungdommene James, Soosainathar, Hubert og Anton fra Sri Lanka, som hadde engasjert seg i prosjektet. Samme år reiste Antony til Kerala i India for å lære mer om fiskerinæringen. På vei tilbake til Norge dro han innom Sri Lanka for å finne et passende sted å starte opp prosjektet. Valget falt på Kairanagar. Han fikk Norads tillatelse til å starte opp.

I august 1967 reiste Antony, James og Soosainathar igjen til Sri Lanka. Antonys kone, Sigrun Haugstad, som han hadde giftet seg med i 1964, kom etter. Med på turen var også båtbyggingsekspert Kjell Moi, hans kone Grete og Kjetil Bakke. Snart var Malu-Meen Enterprise en realitet. Navnet var satt sammen av det singalesiske «malu» og det tamilske «meen», som begge betyr fisk. Prosjektet ga optimisme og fremtidshåp for mange fiskere i Jaffna-området.

Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU), som hadde støttet prosjektet, forventet rask fortjeneste, gjorde endringer som Antony ikke var enig i. Prosjektets navn ble endret til Cey-Nor Development Foundation. Freedom from Hunger Campaign deltok også i prosjektet. På grunn av uenighetene bestemte Antony seg for å gå ut av prosjektet.

Annet virke

Antony ble boende på Sri Lanka med familien. Sigrun og Antony fikk en sønn mens de bodde i Sri Lanka, og hadde to døtre fra før.

I Sri Lanka hjalp og rådga Antony sin venn og lege Jeyananthan med byggingen av et sykehus i Kilinochi, det første private sykehuset i byen. Han etablerte også et treverksted og et båtbyggeri i Jaffna-området, for å skaffe fiskearbeidere. Dette ledet ham til å flytte tilbake til Norge med familien i 1972.

Antony grunnla den første tamilskolen i Hordaland.

12. september 1990 døde han.

Ettermæle

Samarbeidsprosjektet mellom Norge og Sri Lanka, som Antony tok initiativ til og hadde en sentral rolle i, ga mange tamiler kunnskap om Norge og interesse for å reise til landet for å studere og jobbe. Nå bor det ca. 16 000 tamiler i Norge (2016).

Litteratur

• Sinnadurai, Umapalan: Tamilenes liv og historie i Norge 1956-2016. Utg. Tamil Books Publication. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Antony Rajendram i Historisk befolkningsregister.