Apokope

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Apokope er et språklig fenomen, der lyder eller stavelser i slutten av ord bortfaller. Dette skyldes ofte at den siste stavelsen var trykksvak. I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope, nemlig Trøndelag og Nordland. I Nordland har så godt som alle trykksvake -e-er bortfalt, mens det i Trøndelag ikke er apokope i jamvektsord.

Eksempelvis blir norrønt å lika og å kasta til å lik og å kast både i Nordland og Trøndelag. I jamvektsord utjevner man i Trøndelag ved å forlenge rotstavelsen, mens man i Nordland har apokope. Dermed blir norrønt å bera og å vera til å bærra/bårrå og å værra/vårrå i Trøndelag, og til å bær og å vær, i Nordland. Merk at dette er hovedregelen; særlig i byene og blant yngre personer i Trøndelag kan man finne apokope også i jamvektsord.

Det finnes også apokope enkelte andre steder, men da gjerne bare i stavelser lenger vekk fra den trykksterke stavelsen, f.eks. at båtane blir båtan.

Navnet på fenomenet kommer fra gresk ἀποκοπή, som betyr 'avkutting'.

Litteratur og kilder