Arbeiderdemokratene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(retter lenker til avisene)
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Avisa Arbeiderens avishode 1898.jpg|Arbeiderdemokratenes «hovedorgan» hadde sin opprinnelse fra 1894|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}}
'''Arbeiderdemokratene''' var et politisk parti fra [[1906]] til [[1940]]. Det hadde sitt opphav i en radikal fløy av [[Venstre]], og ble grunnlagt med navnet '''De forenede norske Arbeidersamfund''' med [[Johan Castberg]] som leder. I [[1911]] ble navnet endret til Arbeiderdemokratene, og i [[1912]] hengte man på '''Det radikale Folkeparti'''. I [[1921]] byttet man om slik at partiet ble hetende Det radikale Folkeparti (Arbeiderdemokratene).  
'''Arbeiderdemokratene''' var et politisk parti fra [[1906]] til [[1940]]. Det hadde sitt opphav i en radikal fløy av [[Venstre]], og ble grunnlagt med navnet '''De forenede norske Arbeidersamfund''' med [[Johan Castberg]] som leder. I [[1911]] ble navnet endret til Arbeiderdemokratene, og i [[1912]] hengte man på '''Det radikale Folkeparti'''. I [[1921]] byttet man om slik at partiet ble hetende Det radikale Folkeparti (Arbeiderdemokratene).  


Det siste landsmøtet ble holdt i [[1927]], og partiet ble formelt oppløst i 1940. Allikevel var Venstres stortingslister i [[Oppland]] på papiret et samarbeid mellom Venstre og Det radikale Folkeparti helt til [[1957]].  
Det siste landsmøtet ble holdt i [[1927]], og partiet ble formelt oppløst i 1940. Allikevel var Venstres stortingslister i [[Oppland]] på papiret et samarbeid mellom Venstre og Det radikale Folkeparti helt til [[1957]].  


Politisk var partiet mer radikalt enn Venstre. Det var særlig blant [[småbruk]]ere og landarbeidere man hentet støtte, og [[Hedmark]] og Oppland var de geografiske tyngdepunktene. Partiet fikk [[ordfører]]e i flere kommuner.
Politisk var partiet mer radikalt enn Venstre. Det var særlig blant [[småbruk]]ere og landarbeidere man hentet støtte, og [[Hedmark]] og Oppland var de geografiske tyngdepunktene. Arbeiderdemokratene hadde også god grobunn i [[Trøndelag]], og især på [[Innherred]] der de blant annet startet et par aviser. Partiet fikk [[ordfører]]e i flere kommuner.


==Politikere==
== Litteratur ==


De følgende listene viser artikler om Høyrepolitikere på {{SITENAME}}.
*[[Aleksander Hagen|Hagen, Aleksander]]: ''Det Radikale Folkepartis krisepolitikk 1928-1936'', masteroppgave i historie, Iakh, Universitetet i Oslo, høsten 2010.


===Stortingsrepresentanter===
== Aviser ==


{{Personliste|Arbeiderdemokrat-politikere|categorymatch=%Stortingsrepresentanter%|tittel= }}
*[[Arbeideren (1884-1917)|Arbeideren]]
 
*[[Velgeren (avis)|Velgeren]]
===Ordførere===
*[[Ungskogen]]
 
*[[Trønderbladet]]
{{Personliste|Arbeiderdemokrat-politikere|categorymatch=%Ordførere%|tittel= }}


[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
[[Kategori:Politiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier]]

Sideversjonen fra 21. jul. 2014 kl. 06:09

Arbeiderdemokratenes «hovedorgan» hadde sin opprinnelse fra 1894
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen

Arbeiderdemokratene var et politisk parti fra 1906 til 1940. Det hadde sitt opphav i en radikal fløy av Venstre, og ble grunnlagt med navnet De forenede norske Arbeidersamfund med Johan Castberg som leder. I 1911 ble navnet endret til Arbeiderdemokratene, og i 1912 hengte man på Det radikale Folkeparti. I 1921 byttet man om slik at partiet ble hetende Det radikale Folkeparti (Arbeiderdemokratene).

Det siste landsmøtet ble holdt i 1927, og partiet ble formelt oppløst i 1940. Allikevel var Venstres stortingslister i Oppland på papiret et samarbeid mellom Venstre og Det radikale Folkeparti helt til 1957.

Politisk var partiet mer radikalt enn Venstre. Det var særlig blant småbrukere og landarbeidere man hentet støtte, og Hedmark og Oppland var de geografiske tyngdepunktene. Arbeiderdemokratene hadde også god grobunn i Trøndelag, og især på Innherred der de blant annet startet et par aviser. Partiet fikk ordførere i flere kommuner.

Litteratur

  • Hagen, Aleksander: Det Radikale Folkepartis krisepolitikk 1928-1936, masteroppgave i historie, Iakh, Universitetet i Oslo, høsten 2010.

Aviser