Arbeidernes internasjonale kampdag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (katkorr)
m (mellomrom)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor|Hentet fra Gunnar Solums ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1.mai]]''' er <noinclude>arbeiderbevegelsens</noinclude><includeonly>arbeider-bevegelsens</includeonly> internasjonale kampdag som har vært feiret i mange land helt fra [[1889]]. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor|Hentet fra Gunnar Solums ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]]''' er <noinclude>arbeiderbevegelsens</noinclude><includeonly>arbeider-bevegelsens</includeonly> internasjonale kampdag som har vært feiret i mange land helt fra [[1889]]. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude>  


== Den første 1.mai ==
== Den første 1. mai ==
<onlyinclude>1.mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.</onlyinclude>  
<onlyinclude>1. mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.</onlyinclude>  


I Kristiania startet man fra [[Youngstorget]] i strålende sol. Toget besto av [[Den socialdemokratiske forening]] og 16 fagforeninger med fem korps, og arrangementet ble omtalt i positive vendinger i både sosialistisk og borgerlig presse. [[Bilde:1.mai Yongstorget.jpg|thumb|Første mai-markering på Youngstorget i 1960-åra. Bildet finnes hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.]]
I Kristiania startet man fra [[Youngstorget]] i strålende sol. Toget besto av [[Den socialdemokratiske forening]] og 16 fagforeninger med fem korps, og arrangementet ble omtalt i positive vendinger i både sosialistisk og borgerlig presse. [[Bilde:1. mai Yongstorget.jpg|thumb|Første mai-markering på Youngstorget i 1960-åra. Bildet finnes hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.]]


== Krav ==
== Krav ==
«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1.mai. En annen sak som sto sentralt utover 1900-tallet var kampen mot militarismen. [[Bilde:1. mai i Vestfossen 1917 (oeb-190843).jpg|thumb|1.mai i Vestfossen 1917]]
«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1. mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1. mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1. mai. En annen sak som sto sentralt utover 1900-tallet var kampen mot militarismen. [[Bilde:1. mai i Vestfossen 1917 (oeb-190843).jpg|thumb|1. mai i Vestfossen 1917]]


1.mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.
1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.


== Landsorganisasjonen ==
== Landsorganisasjonen ==
[[Bilde:Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg|thumb|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1.mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.]][[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeidere og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.  
[[Bilde:Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg|thumb|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.]][[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen|17.mai]] for arbeidere og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.  


== Tradisjoner ==
== Tradisjoner ==
Tradisjonene på 1.mai varierer sterkt fra sted til sted i landet, men felles er gjerne taler og tog på formiddagen, og festligheter på kvelden. Barnetog på 1.mai ble vanlige fra 1910 og framover, men denne skikken er det i 2010 helt slutt på. Barn er med i toget sammen med sine foreldre, men det er uvanlig med egne barnearrangementer.
Tradisjonene på 1. mai varierer sterkt fra sted til sted i landet, men felles er gjerne taler og tog på formiddagen, og festligheter på kvelden. Barnetog på 1. mai ble vanlige fra 1910 og framover, men denne skikken er det i 2010 helt slutt på. Barn er med i toget sammen med sine foreldre, men det er uvanlig med egne barnearrangementer.


I begynnelsen av feiringens historie var det viktig for arbeiderbevegelsen å vise at sosialistene var anstendige og skikkelige mennesker, i motsetning til hva de gjerne ble framstilt som i den borgerlige pressen. Alkohol var derfor gjerne forbudt under arrangementene. Likevel har det nok gjerne blitt festet noe mer løssluppent ut over kvelden, selv de første årene. En tradisjon som kanskje er særnorsk er at man drikker ''natt til'' 1.mai. Denne kvelden har også [[russen]] tradisjonelt begynt sin feiring.
I begynnelsen av feiringens historie var det viktig for arbeiderbevegelsen å vise at sosialistene var anstendige og skikkelige mennesker, i motsetning til hva de gjerne ble framstilt som i den borgerlige pressen. Alkohol var derfor gjerne forbudt under arrangementene. Likevel har det nok gjerne blitt festet noe mer løssluppent ut over kvelden, selv de første årene. En tradisjon som kanskje er særnorsk er at man drikker ''natt til'' 1. mai. Denne kvelden har også [[russen]] tradisjonelt begynt sin feiring.


[[Bilde:1. mai 2008.JPG|thumb|Markering i [[Steinkjer]] ved bautaen over [[Kristoffer Uppdal]]. Foto [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen|Gunnar E. Kristiansen]].]]
[[Bilde:1. mai 2008.JPG|thumb|Markering i [[Steinkjer]] ved bautaen over [[Kristoffer Uppdal]]. Foto [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen|Gunnar E. Kristiansen]].]]
Linje 24: Linje 24:
Bilde:290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år.
Bilde:290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år.
Bilde:Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg|1. mai 1951 på [[Statland]].
Bilde:Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg|1. mai 1951 på [[Statland]].
Bilde:1. mai sist på 1950-tallet.jpg|1.mai i Steinkjer sist på 1950-tallet.
Bilde:1. mai sist på 1950-tallet.jpg|1. mai i Steinkjer sist på 1950-tallet.
Bilde:1. mai på torvet i Harstad.JPG|1.mai på torvet i [[Harstad]] midt på 1950-tallet.
Bilde:1. mai på torvet i Harstad.JPG|1. mai på torvet i [[Harstad]] midt på 1950-tallet.
Bilde:Steinkjer janitsjar.JPG|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1.mai 2008.
Bilde:Steinkjer janitsjar.JPG|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008.
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 20. jul. 2010 kl. 22:21

Første mai-tog i Namsos i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor
Foto: Hentet fra Gunnar Solums Veien mot rettferd og lysere kår.

1. mai er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag som har vært feiret i mange land helt fra 1889. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.

Den første 1. mai

1. mai ble feiret for første gang i Norge i 1890 i form av demonstrasjonstog i Kristiania og i Kristiansund. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet Skien og på Hønefoss. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.

I Kristiania startet man fra Youngstorget i strålende sol. Toget besto av Den socialdemokratiske forening og 16 fagforeninger med fem korps, og arrangementet ble omtalt i positive vendinger i både sosialistisk og borgerlig presse.

Første mai-markering på Youngstorget i 1960-åra. Bildet finnes hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Krav

«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1. mai-arrangementene i Norge, noe som også gjenspeiles i det første 1. mai-merket fra 1892. Dette var et krav som kom ganske seint til Norge, men til gjengjeld gikk de norske sosialistene lenger i sine krav enn det man gjorde i mange andre land. Man oppfordret blant annet til å kreve en todelt arbeidsdag med en times pause, og til å demonstrere på 1. mai. En annen sak som sto sentralt utover 1900-tallet var kampen mot militarismen.

1. mai i Vestfossen 1917

1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.

Landsorganisasjonen

Arbeidermannskoret i Follafoss 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.

LO har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn 17.mai for arbeidere og for arbeiderbevegelsen. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.

Tradisjoner

Tradisjonene på 1. mai varierer sterkt fra sted til sted i landet, men felles er gjerne taler og tog på formiddagen, og festligheter på kvelden. Barnetog på 1. mai ble vanlige fra 1910 og framover, men denne skikken er det i 2010 helt slutt på. Barn er med i toget sammen med sine foreldre, men det er uvanlig med egne barnearrangementer.

I begynnelsen av feiringens historie var det viktig for arbeiderbevegelsen å vise at sosialistene var anstendige og skikkelige mennesker, i motsetning til hva de gjerne ble framstilt som i den borgerlige pressen. Alkohol var derfor gjerne forbudt under arrangementene. Likevel har det nok gjerne blitt festet noe mer løssluppent ut over kvelden, selv de første årene. En tradisjon som kanskje er særnorsk er at man drikker natt til 1. mai. Denne kvelden har også russen tradisjonelt begynt sin feiring.

Markering i Steinkjer ved bautaen over Kristoffer Uppdal. Foto Gunnar E. Kristiansen.







Kilder