Arbeidernes internasjonale kampdag

1.mai er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, og har vært feiret i mange land helt fra 1889. Forslaget kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.

1.mai ble feiret for første gang i Norge i 1890 i form av demonstrasjonstog i Kristiania og i Kristiansund. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet Skien og på Hønefoss. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4. mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.

"8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile" var i flere tiår den definitivt viktigste saken for 1.mai-arrangementene, noe som også gjenspeiles i det første 1.mai-merket fra 1892.

1.mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935. Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.

LO har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn 17.mai for arbeidere og for arbeiderbevegelsen. Mange steder har man fått helt egne tradisjoner.