Arbeiderpartiet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(bilde)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|13595 valkamp 2009 Arbeidarpartiet.jpg|Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2009.|Olve Utne (2009)}}
<onlyinclude>'''[[Arbeiderpartiet]]''' (Ap) inntil [[9. april]] [[2011]] kalt '''Det norske Arbeiderparti''' (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.
<onlyinclude>'''[[Arbeiderpartiet]]''' (Ap) inntil [[9. april]] [[2011]] kalt '''Det norske Arbeiderparti''' (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.



Sideversjonen fra 19. sep. 2013 kl. 06:56

Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2009.
Foto: Olve Utne (2009)

Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.

Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 og var et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.

I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Ap dannet for første gang regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen.

I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. Norges sittende regjering er Jens Stoltenbergs andre regjering, også kjent som Den rødgrønne regjeringen, som er en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Politikere

De følgende listene viser artikler om Ap-politikere på lokalhistoriewiki.no.

Stortingsrepresentanter

 
Alsvik, Peder
Eker, Gunvor Katharina
Jacobsen, Peder
Johansen, Alfons
Mandt, Sonja
Nyland, Johan M.
Saba, Isak
Steinholt, Ole K.
Ødegaard, Niels
Elvheim, Jan
Øvregard, Kåre
Mikelborg, Hans Marenius Christian
Halvard Lange (1902–1970)
Moen, Lars
Gystad, Thor
Hagelia, Magnhild
Henriksen, Martin
Lionæs, Aase
Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972)
Nilssen, Oscar
Løvlien, Emil
Skogly, Oskar
Knut Aarvelta (1931–2000)
Alfred Madsen (1888–1962)
Dahl, Otto
Scheflo, Olav
Monsen, Christian Fredrik
Haare, Harald
Valle, Inger Louise
Bakken, Ingvar
Hornsrud, Christopher
Førde, Einar
Blattmann, Aud
Nordli, Odvar
Klundelien, Åse
Falkberget, Johan
Ramstad, Helga
Bergland, Saamund
Sandberg, Nina
Støstad, Sverre
Stoltenberg, Jens
Ludvigsen, Sonja
Nielsen, Reidar
Tajik, Hadia
Khan, Saera
Rakel Seweriin (1906–1995)
Schjøtt-Pedersen, Karl Eirik
Furuseth, Rolf
Versto, Olav Aslakson
Trettebergstuen, Anette
Tjernsberg, Haldis
Rønbeck, Sissel
Kjerkol, Ingvild
Persen, Marte Mjøs
Berit Ås (født 1928)
Brustad, Sylvia
Moflag, Tuva
Vraa, Torgeir
Gunaratnam, Kamzy
Bekkemellem, Karita
Haugen, Kristian
Hansen, Eva Kristin
Liv Tomter (1901–1978)
Myklevoll, Kirsten
Støre, Jonas Gahr
Hans Johansen (1886–1983)
Torbjørn Vereide (f. 1989)
Christensen, Jette
Turid Birkeland (1962–2015)
Rui, Anne Helen
Huitfeldt, Anniken
Jaffery, Lubna
Trond Blattmann (f. 1964)
Johanne Samueline Pedersen (1887–1961)
Anneliese Dørum (1939–2000)
Mathilde Næss (1868–1940)
Marta Marie Nielsen (1881–1948)
Helga Aleksandra Karlsen (1882–1936)
Astrid Skare (1891–1963)
Klara Amalie Skoglund (1891–1978)
Ingebjørg Øisang (1892–1956)
Sunniva Hakestad Møller (1907–1995)
Guri Johannessen (1911–1972)
Martha Frederikke Johannessen (1907–1973)
Liv Andersen (1919–1997)
Margith Johanna Munkebye (1911–2000)
Anne Odenmarck (f. 1955)
Anne-Grete Strøm-Erichsen (f. 1949)
Odd Eriksen (1955–2023)
Tung, Karianne
Elise Bjørnebekk-Waagen (f. 1990)
Kristian Fjeld (1887–1976)
Helga Pedersen (f. 1973)
Arild Grande (f. 1978)
Bjørnar Skjæran (f. 1966)
Åsmund Aukrust (f. 1985)
Gharahkhani, Masud


Ordførere

Ingen artikler oppfyller kravene