Arendal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Arendal''' er en by i Aust-Agder. Den er administrasjonssenter for Arendal kommune. Stedet vokste fram som et ladested på 1500-tallet, og fikk privilegier som [[kjøp...)
 
(fjerner flere misvisende kategorier)
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Tyholmen i Arendal.jpg|Tyholmen er den eldste delen av Arendal.|Ann-Kristin R Jørgensen (2008)}}
'''[[Arendal]]''' er en by i [[Aust-Agder]]. Den er administrasjonssenter for [[Arendal kommune]]. Stedet vokste fram som et [[ladested]] på 1500-tallet, og fikk privilegier som [[kjøpstad]] den 7. mai [[1723]]. Pr. 2012 hadde tettstedet 33 778 innbyggere. Tettstedet omfatter også et lite område i [[Grimstad kommune]] med 85 innbyggere (2012).
'''[[Arendal]]''' er en by i [[Aust-Agder]]. Den er administrasjonssenter for [[Arendal kommune]]. Stedet vokste fram som et [[ladested]] på 1500-tallet, og fikk privilegier som [[kjøpstad]] den 7. mai [[1723]]. Pr. 2012 hadde tettstedet 33 778 innbyggere. Tettstedet omfatter også et lite område i [[Grimstad kommune]] med 85 innbyggere (2012).


== Historie ==
Ladestedet ble anlagt ved munningen av [[Nidelva (Austlandet)|Nidelva]]. Da det fikk kjøpstadsprivilegier bodde det antagelig mellom 800 og 900 mennesker der, hvilket betyr at det var et nokså stort ladested. I 1807 hadde virksomheten i havna i Arendal vokst så mye at byen var landets nest største sjøfartsby etter [[Bergen]]. Hele elleve prosent av handelstonnasjonen gikk over Arendal. [[Napoleonskrigene]] førte til økonomiske vansker, men Arendal holdt ut. I 1851 oppheva Storbritannia den restriktive ''Navigasjonsakten'', og norsk sjøfart gikk inn i en ny vekstperiode. I 1884 hadde Arendal blitt den fremste sjøfartsbyen i landet, med omkring 500 registrerte skip på totalt 210 000 tonn. Dette var tretten prosent av landets skipstonnasje. Etter dette begynte det å gå nedover igjen, og Arendal og omegn opplevde stagnasjon helt fram til 1945.
Ladestedet ble anlagt ved munningen av [[Nidelva (Austlandet)|Nidelva]]. Da det fikk kjøpstadsprivilegier bodde det antagelig mellom 800 og 900 mennesker der, hvilket betyr at det var et nokså stort ladested. I 1807 hadde virksomheten i havna i Arendal vokst så mye at byen var landets nest største sjøfartsby etter [[Bergen]]. Hele elleve prosent av handelstonnasjonen gikk over Arendal. [[Napoleonskrigene]] førte til økonomiske vansker, men Arendal holdt ut. I 1851 oppheva Storbritannia den restriktive ''Navigasjonsakten'', og norsk sjøfart gikk inn i en ny vekstperiode. I 1884 hadde Arendal blitt den fremste sjøfartsbyen i landet, med omkring 500 registrerte skip på totalt 210 000 tonn. Dette var tretten prosent av landets skipstonnasje. Etter dette begynte det å gå nedover igjen, og Arendal og omegn opplevde stagnasjon helt fram til 1945.


På [[Tyholmen]] er flere eldre hus bevart. [[Arendal gamle rådhus]] fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. [[Arendals første tollbod]] fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen.  
På [[Tyholmen]] er flere eldre hus bevart. [[Arendal gamle rådhus]] fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. [[Arendals første tollbod]] fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen.
 
== [[Jernbane]]n ==
Arendal er knyttet til [[Sørlandsbanen]] via [[Treungenbanen]]. Første del av banen fra Arendal til [[Froland]] ble åpnet 23. november [[1908]] under betegnelsen Arendalsbanen. [[Arendal stasjon]] ligger i Barbu, som var egen kommune før den i [[1902]] ble innlemmet i Arendal. På vei ut fra stasjonen passerer linjen den 871 meter lange Barbutunnelen.
 
==Galleri==
<gallery>
Fil:Byvaapen 1929 - Arendal.jpg|Arendals byvåpen avbilda i 1929. Dagens kommunevåpen har samme motiv.
Fil:Kart Arendal Refsdal 1920.jpg|Kart over Arendal i 1920.
Fil:Arendal Gamle Rådhus.JPG|[[Arendals gamle rådhus]] fra 1810-åra. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen (2006)}}
Fil:Arendal Trefoldighetskirke.JPG|[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]].
Fil:St. Franciskus Xaverius kirke.jpg|[[St. Franciskus Xaverius kirke]]{{byline|Jan-Erik Løken}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
* [http://snl.no/Arendal Arendal] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Arendal Arendal] i ''Store norske leksikon''


[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Byer]]
[[kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Arendal kommune| ]]
[[Kategori:Arendal kommune]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 10:40

Tyholmen er den eldste delen av Arendal.
Foto: Ann-Kristin R Jørgensen (2008)

Arendal er en by i Aust-Agder. Den er administrasjonssenter for Arendal kommune. Stedet vokste fram som et ladested på 1500-tallet, og fikk privilegier som kjøpstad den 7. mai 1723. Pr. 2012 hadde tettstedet 33 778 innbyggere. Tettstedet omfatter også et lite område i Grimstad kommune med 85 innbyggere (2012).

Historie

Ladestedet ble anlagt ved munningen av Nidelva. Da det fikk kjøpstadsprivilegier bodde det antagelig mellom 800 og 900 mennesker der, hvilket betyr at det var et nokså stort ladested. I 1807 hadde virksomheten i havna i Arendal vokst så mye at byen var landets nest største sjøfartsby etter Bergen. Hele elleve prosent av handelstonnasjonen gikk over Arendal. Napoleonskrigene førte til økonomiske vansker, men Arendal holdt ut. I 1851 oppheva Storbritannia den restriktive Navigasjonsakten, og norsk sjøfart gikk inn i en ny vekstperiode. I 1884 hadde Arendal blitt den fremste sjøfartsbyen i landet, med omkring 500 registrerte skip på totalt 210 000 tonn. Dette var tretten prosent av landets skipstonnasje. Etter dette begynte det å gå nedover igjen, og Arendal og omegn opplevde stagnasjon helt fram til 1945.

Tyholmen er flere eldre hus bevart. Arendal gamle rådhus fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. Arendals første tollbod fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen.

Jernbanen

Arendal er knyttet til Sørlandsbanen via Treungenbanen. Første del av banen fra Arendal til Froland ble åpnet 23. november 1908 under betegnelsen Arendalsbanen. Arendal stasjon ligger i Barbu, som var egen kommune før den i 1902 ble innlemmet i Arendal. På vei ut fra stasjonen passerer linjen den 871 meter lange Barbutunnelen.

Galleri

Kilder