Arne Bonde
Arne Andreas Bonde (født 8. oktober 1924 i Ålesund, død 7. juni 2003 i Oslo) var presse, forlags-, reklame- og kringkastingsmann, en sentral mediepersonlighet i etterkrigstiden, blant annet som journalist og redaktør i Verdens Gang, forlagsredaktør i Ernst G. Mortensen Forlag, og i 1980-årene leder av NRKs nye radiokanal P2.
Familie
Arne Bonde var sønn av diplomingeniør Jens Gustav Bonde (1894–1956) og Ester Sandborg Røe (1889–1980), og ble gift i 1951 med Oslo-guide Elisabeth (“Liss”) Pande (f. 1924). Han var far til analytiker, journalist og tidligere politiker (H) Aslak Bonde (f. 1959).
Liv og virke
Arne Bonde begynte som journalist i NTB allerede som 18-åring. Han hadde ikke annen utdannelse enn et kurs ved Treiders Handelsskole. Bonde arbeidet for NTB i 10 år. I løpet av denne perioden fulgte han også Robert Millars reklameskole som holdt til på på Oslo Børs, og var en kort periode også pressemedarbeider ved Oslo politikammer.
I 1952 i begynte Arne Bonde i Verdens Gang, hvor han var en sentral medarbeider og leder i en årrekke. Allerede i 1953 var med på å lage programnotatet for avisens omlegging, en omlegging som førte til at VG opplevde store opplagsøkninger. Omleggingen inkluderte økt satsing på person- og sosietetsjournalistikk, mer bruk av bilder, konkurranser, tegneserier, motorstoff og leseraktiviseringer, samt overgangen til tabloidformat i 1963.
Bonde ble nyhetsredaktør i VG i 1962. I 1967 avanserte han til ansvarlig redaktør sammen med Vegard Sletten og Oskar Hasselknippe. Bonde videreutviklet i denne perioden VGs ide om leserkontakt, at form og innhold skulle rettes direkte mot leseren. 1000-tipset, som kom i 1970, var et eksempel på dette. Arne Bonde ble i VG fram til årsskiftet 1974/1975. Han drev deretter sitt eget reklamebyrå, Thau, før han var forlagsdirektør i Ernst G. Mortensen Forlag 1977-1982.
I 1983 ble Arne Bonde ansatt som programdirektør og øverste leder for NRKs P2, som ble offisielt åpnet i 1984 med base i Trondheim. Bonde ledet P2 fram til han falt for aldersgrensen i 1991. Han fortsatte noen år som spesialrådgiver i NRK, blant annet bisto han ved opprettelsen av NRK P3 i 1993. Fra 1994 var han, som pensjonist, redaktør av månedsbladet Kulturelt Perspektiv.
Bonde utga også flere bøker av bransje- og kulturhistorisk art, blant annet om sin tid i VG og NRK, og han satt i styret for flere presseorganer. I 1994 utga han Oslo politikammers 250-årshistorie. Mellom 1970 og 1978 var han hovedstyreformann, siden representantskapsordfører i Redd Barna, og 1976-1985 var han styremedlem, siden styreformann i Det Norske Flyktningeråd.
Ettermæle
I en nekrolog over Arne Bonde i Aftenposten 12. juni 2003 beskrev Kari Werner Øfsti hans tid i NRK P2 slik (utdrag):
| Arne kom til NRK og den nye utfordringen full av entusiasme og glede. Han ledet oppbyggingen av den nye kanalen og oppbyggingen av det nye NRK-senteret i Trondheim på en slik måte at det skapte arbeidsglede og stolthet hos alle oss som var rundt ham. For både medarbeidere og ledere var han en stor inspirator. Han var sjefredaktøren som stolte på dem under seg, som var klar og utvetydig både med ros og ris. | ||
Arne Bonde er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 8. oktober 1994: omtale av Arne Bonde ifm. hans 70-årsdag.
- Aftenposten 12. juni 2003: nekrolog over Arne Bonde av Kari Werner Øfsti.
- Hans Fredrik Dahl om Arne Bonde i Norsk biografisk leksikon
- Martin Eide: Blod, sverte og gledestårer : VG, Verdens gang 1945-95 . Oslo : Schibsted, 1995