Arne Korsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(ikke eksterne lenker i løpende tekst)
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }}
{{thumb høyre| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }}


'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant funksjonalismens hovedverker i Norge.
'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme|funksjonalismens]] hovedverker i Norge.


== Familie ==
== Familie ==
Arne Korsmo var sønn av professor [[Emil Korsmo]] (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker Grete Prytz (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938).
Arne Korsmo var sønn av professor [[Emil Korsmo]] (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker [[Grete Prytz Kittelsen|Grete Prytz]] (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938).
 
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Villa Dammann Oslo 2014.jpg|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
{{thumb høyre| Villa Dammann Oslo 2014.jpg|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
Linje 13: Linje 13:
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]].  Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]].  Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.


I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]].  De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt “skjørt- og bluse”-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme.  Korsmo bosatte seg selv i Havna allé 9.
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]].  De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme.  Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]].


Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
   
   
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.  
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]].  


Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing  (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.  
Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing  (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.  


Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter han han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden Grete Prytz. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet J. Tostrup. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.  
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.  


Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Plantveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).
Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).


I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.  
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.  
Linje 31: Linje 31:
===Oversikt over enkelte av Korsmos arbeider===
===Oversikt over enkelte av Korsmos arbeider===


*Villaer, [[Lille Frøens vei]] (med Sverre Aasland), 1929-1930
*Villaer, [[Lille Frøens vei]], Oslo (med Sverre Aasland), 1929-1930
*Gavebutikk, Petit Art, 1930
*Gavebutikk, Petit Art, Oslo,1930
*Egen bolig, [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]] 9 (med Sverre Aasland), 1930.
*Villa, [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]] 9, Oslo (med Sverre Aasland), 1930.
*Villa Dammann, Havna allé 15 (med Sverre Aasland), 1932.
*Villa Dammann, Havna allé 15 (med Sverre Aasland), 1932.
*Villa, Havna allé 12, Korsmos eget hjem (1933).
*Butikkvekten Exact, 1935
*Butikkvekten Exact, 1935
*Tre funkisvillaer i [[Slemdalsveien]] 33, 1936-37.
*Tre funkisvillaer i [[Slemdalsveien]] 33, Oslo, 1936-37.
*[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]], Tuengen allé 10c, 1937-39.
*[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]], Tuengen allé 10c, Oslo, 1937-39.
*Norges paviljong (med [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]] og [[Ole Lind Schistad]]), verdensutstillingen i Paris, 1937
*Norges paviljong (med [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]] og [[Ole Lind Schistad]]), verdensutstillingen i Paris, 1937
*''Korsmo'', bestikk i sølvplett, 1952-1954
*''Korsmo'', bestikk i sølvplett, 1952-1954
*Egen enebolig, [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 (med Christian Norberg-Schulz), 1952-1955.
*Boliger, [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 10-12-14, Oslo (med Christian Norberg-Schulz), 1952-1955. Korsmo bodde selv i nr. 12.
*Britannia Hotel, Trondheim (ombygging, med Terje Moe), 1961-1963.
*Britannia Hotel, Trondheim (ombygging, med Terje Moe), 1961-1963.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]  i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
{{thumb høyre| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]  i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2012)]]}}
I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):


Linje 55: Linje 56:
Fil:Lille Frøens vei 14 Oslo funkisvilla.jpg |Lille Frøens vei 14, Oslo: Funkisvilla  1929-30.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Lille Frøens vei 14 Oslo funkisvilla.jpg |Lille Frøens vei 14, Oslo: Funkisvilla  1929-30.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |Lille Frøens vei 16, Oslo: Funkisvilla  1929-30.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |Lille Frøens vei 16, Oslo: Funkisvilla  1929-30.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Havna allé 9 Oslo 2014.jpg|Havna allé 9, Oslo: Funkisvilla, 1932. Korsmo bodde selv her. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Havna allé 9 Oslo 2014.jpg|Havna allé 9, Oslo: Funkisvilla, 1930. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Slemdalsveien 33 Oslo 2014.jpg|Tre funkisvillaer i Slemdalsveien 33, Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Slemdalsveien 33 Oslo 2014.jpg|Tre funkisvillaer i Slemdalsveien 33, Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG|Boliger i Planetveien i Oslo, 1952-1955. Korsmo bodde selv her.{{byline|Vidar Iversen}}
Fil:Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG|Boliger i Planetveien i Oslo, 1952-1955. Korsmo bodde selv her.{{byline|Vidar Iversen}}
Linje 64: Linje 65:
*Aftenposten 7. september 1968, nekrolog over Arne Korsmo.
*Aftenposten 7. september 1968, nekrolog over Arne Korsmo.
*[https://nbl.snl.no/Arne_Korsmo Astrid Skjerven om Arne Korsmo i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Arne_Korsmo Astrid Skjerven om Arne Korsmo i Norsk biografisk leksikon]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392105086 Folketellingen for Kristiania 1900]
*[https://nkl.snl.no/Arne_Korsmo Ivar Stranger i Norsk kunstnerleksikon om Arne Korsmo]
*{{folketelling|pf01036392105086|Arne Korsmo|Kristiania kjøpstad|1910}}
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036392105086|Arne Korsmo}}.


{{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}}
{{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}}

Sideversjonen fra 21. des. 2020 kl. 07:29

Mal:Thumb høyre

Arne Korsmo (født 14. august 1900 i Kristiania, død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og Villa Stenersen i Oslo, som er blant funksjonalismens hovedverker i Norge.

Familie

Arne Korsmo var sønn av professor Emil Korsmo (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker Grete Prytz (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen Sorgenfrigata 37.

Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som Kristian Biong, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.

I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med Sverre Aasland. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i Lille Frøens vei 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende Apalveien og Havna allé, med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i Havna allé.

Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med Ove Bang utarbeidet han samme år en reguleringsplan for Vinderen. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet Villa Stenersen i Tuengen allé i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.

Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.

Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i Kristiansund etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.

Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden Grete Prytz. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet J. Tostrup, som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket Korsmo i sølvplett.

Ekteparet Korsmos enebolig i Planetveien 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med Christian Nordberg-Schultz, ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).

I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.

Korsmo døde i 1968 under en reise i Peru.

Oversikt over enkelte av Korsmos arbeider

  • Villaer, Lille Frøens vei, Oslo (med Sverre Aasland), 1929-1930
  • Gavebutikk, Petit Art, Oslo,1930
  • Villa, Havna allé 9, Oslo (med Sverre Aasland), 1930.
  • Villa Dammann, Havna allé 15 (med Sverre Aasland), 1932.
  • Villa, Havna allé 12, Korsmos eget hjem (1933).
  • Butikkvekten Exact, 1935
  • Tre funkisvillaer i Slemdalsveien 33, Oslo, 1936-37.
  • Villa Stenersen, Tuengen allé 10c, Oslo, 1937-39.
  • Norges paviljong (med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad), verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Korsmo, bestikk i sølvplett, 1952-1954
  • Boliger, Planetveien 10-12-14, Oslo (med Christian Norberg-Schulz), 1952-1955. Korsmo bodde selv i nr. 12.
  • Britannia Hotel, Trondheim (ombygging, med Terje Moe), 1961-1963.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):

Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk.

Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker