Arne Kristoffersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(endrer fra kultur til kunst i Troms)
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Arne Kristoffersen.jpg|Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen.|[[John Berthung]]/HT/[[Sør-Troms Museum]].}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Arne Kristoffersen.jpg|Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen.|[[John Berthung]]/HT/[[Sør-Troms Museum]].}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Arne Kristoffersen paa Samfundet 1983.JPG|Arne Kristoffersen på gamle tomter i Harstad Arbeidersamfund i [[1983]]. Det var på scenen i dette lokalet at han ble smittet av teaterbasillen og utviklet sitt talent som skuespiller og moromann.|Gunnar E. Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Arne Kristoffersen paa Samfundet 1983.JPG|Arne Kristoffersen på gamle tomter i [[Harstad Arbeidersamfund]] i [[1983]]. Det var på scenen i dette lokalet at han ble smittet av teaterbasillen og utviklet sitt talent som skuespiller og moromann.|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
{{thumb høyre|Mitt Harstadhavn.jpg|Arne Kristoffersens tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området som den gang gikk under navnet «Chicago».}}
{{thumb høyre|Mitt Harstadhavn.jpg|Arne Kristoffersens tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området som den gang gikk under navnet «Chicago».}}
<onlyinclude>'''[[Arne Kristoffersen]]''', født i Harstad [[12. mai]] [[1915]], død [[7. februar]] [[1996]], kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av [[Vera Henriksen]], som ble oppført på friluftsscenen ved [[Laugen]] i [[1965]]. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i [[Harstad Arbeidersamfund]]. Han var også med da [[Harstad Amatørteater]] ble stiftet i [[1954]] og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra [[1969]], basert på romanen ''Fimbulvinter'' av [[Sigbjørn Hølmebakk]]. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren [[Knut Andersen]] hadde. </onlyinclude> Han hadde også en mindre rolle i tv-serien ''Rosa og Benoni''.
<onlyinclude>'''[[Arne Kristoffersen]]''', født i Harstad [[12. mai]] [[1915]], død [[7. februar]] [[1996]], gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av [[Vera Henriksen]], som ble oppført på friluftsscenen ved [[Laugen]] i [[1965]]. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i [[Harstad Arbeidersamfund]]. Han var også med da [[Harstad Amatørteater]] ble stiftet i [[1954]] og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra [[1969]], basert på romanen ''Fimbulvinter'' av [[Sigbjørn Hølmebakk]]. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren [[Knut Andersen]] hadde. </onlyinclude> Han hadde også en mindre rolle i tv-serien ''Rosa og Benoni''.


Som oppleser hadde Kristoffersen spesialisert seg på boka ''Vett og uvett'' av [[Einar K. Aas]] og [[Peter W. Zapffe]]. I [[1989]] ga han ut egen erindringsbok, ''Min by og min landsdel'', med egne dikt, tegninger og malerier.
Som oppleser hadde Kristoffersen spesialisert seg på boka ''Vett og uvett'' av [[Einar K. Aas]] og [[Peter W. Zapffe]]. I [[1989]] ga han ut egen erindringsbok, ''Min by og min landsdel'', med egne dikt, tegninger og malerier.
Linje 9: Linje 9:


== Publiserte dikt: ==
== Publiserte dikt: ==
*«Byen min». Tre vers.
*«Byen min».  
*«Mitt Harstad-havn». Ni vers.
*«Mitt Harstad-havn».  
*«Song til Grytøy». Fem vers.
*«Song til Grytøy».  
*«Havna». Fem vers.
*«Havna».  
*«Løkke i spell». Ni vers
*«Løkke i spell».  
*«Mors øyne». Fire vers.
*«Mors øyne».  
*«Ditt smil». Seks vers.
*«Ditt smil».  
*«Forbuden frukt». Seks vers.
*«Forbuden frukt».  
*«Fiskarvise». Fem vers.
*«Fiskarvise».
*«Anna Rogde». Seks vers.
*«Anna Rogde».  
*«Surrealistisk sommer». Fem vers.
*«Surrealistisk sommer».
*«Å eie». Fem vers. (Mest kjent for refrenget:'' … ka veit du om laindet dett, da''.)
*«Å eie»
 
== «Å eie» <small>Av Arne Kristoffersen,</small> ==
{|class="wikitable" style="font-size: 95%"
|-valign="top"
|
Har du opplevd en stille og glitrandes fjord,
en fjord som vi elska som bor her i nord
kor sjøfuggeln helse dæ løklig’og glad,
har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?
 
Har du følt når de finaste fjellan som finns
gjør dæ liten, men gjorde dæ lettar tel sinns -
når de så mykje vakkert så tydelig sa
har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?
 
Og når måsen og seien på gruinne og bø
syne kappleik i spell ut på speilblanke sjø,
har du sett detta her vi e glad før å ha,
har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?
||
Har du vært med å drømme når nattsola skjin -
når fargan e skjønnar som nåkken rubin,
når vennen legg armen omkring dæ så glad
har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?
 
Men, skal tankelaus framgang få herske og rå,
blir fjellan og fjordan vel ikkje så blå,
det store vi eide - ka e det da å ha -
æ spør dæ, ka gjør du med laindet dett, da?
|}


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 30: Linje 60:
{{DEFAULTSORT:Kristoffersen, Arne}}
{{DEFAULTSORT:Kristoffersen, Arne}}
[[Kategori:Arbeidere]]
[[Kategori:Arbeidere]]
[[Kategori:Kunstnere]]
[[Kategori:Tegnere]]
[[Kategori:Tegnere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kunst i Troms]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 1996]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1996]]  

Sideversjonen fra 16. okt. 2015 kl. 13:12

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Arne Kristoffersen, født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001) de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Han hadde også en mindre rolle i tv-serien Rosa og Benoni.

Som oppleser hadde Kristoffersen spesialisert seg på boka Vett og uvett av Einar K. Aas og Peter W. Zapffe. I 1989 ga han ut egen erindringsbok, Min by og min landsdel, med egne dikt, tegninger og malerier.

I 1972 mottok Kristoffersen Essos kulturpris for amatører for fremragende innsats i Sagaspillene på Trondenes og for sitt bidrag til fremme for nordnorsk kultur.

Publiserte dikt:

  • «Byen min».
  • «Mitt Harstad-havn».
  • «Song til Grytøy».
  • «Havna».
  • «Løkke i spell».
  • «Mors øyne».
  • «Ditt smil».
  • «Forbuden frukt».
  • «Fiskarvise».
  • «Anna Rogde».
  • «Surrealistisk sommer».
  • «Å eie»

«Å eie» Av Arne Kristoffersen,

Har du opplevd en stille og glitrandes fjord, en fjord som vi elska som bor her i nord kor sjøfuggeln helse dæ løklig’og glad, har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?

Har du følt når de finaste fjellan som finns gjør dæ liten, men gjorde dæ lettar tel sinns - når de så mykje vakkert så tydelig sa har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?

Og når måsen og seien på gruinne og bø syne kappleik i spell ut på speilblanke sjø, har du sett detta her vi e glad før å ha, har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?

Har du vært med å drømme når nattsola skjin - når fargan e skjønnar som nåkken rubin, når vennen legg armen omkring dæ så glad har du ikkje, ka veit du om laindet dett, da?

Men, skal tankelaus framgang få herske og rå, blir fjellan og fjordan vel ikkje så blå, det store vi eide - ka e det da å ha - æ spør dæ, ka gjør du med laindet dett, da?

Kilder