Arne Svendsen (1884–1958): Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arne Svendsen.jpg|Arne Svendsen.|Ukjent}} | {{thumb|Arne Svendsen.jpg|Arne Svendsen.|Ukjent}} | ||
'''[[Arne Svendsen ( | '''[[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Augustin Svendsen]]''' (født [[11. desember]] [[1884]] i [[Fosnes]] i [[Namdalen]], død [[20. november]] [[1958]]) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til [[Fredrikstad]] i tidlig alder. I [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner. | ||
Før han ble gift med Jenny Augustine hadde han hatt et forhold til den jødiske flyktningen [[Cecilie Bernstein (1886–1957)|Cecilie Bernstein]] i Fredrikstad, og resultatet av det var sønnen [[Herbert Herding-Herberth|Herbert]] (1904–1958) som senere ble revyartist og -forfatter under artistnavnet Herbert Herding-Herberth. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold med mora hadde Arne Svendsen livet gjennom god kontakt med sønnen, og Herbert debuterte i farens stykke ''Ulabrand'' i Fredrikstad i 1919. | |||
Han debuterte som skuespiller på [[Fredrikstad sommerteater]], hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, ''En sommernattsdrøm i Bjørndalen'', til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912. | Han debuterte som skuespiller på [[Fredrikstad sommerteater]], hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, ''En sommernattsdrøm i Bjørndalen'', til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912. | ||
Revymannen Victor Bernau hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen ''Spiritus''. Den ble innkjøpt av [[Chat Noir]] og tilpasset ''kristianiatonen''. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år. | Revymannen [[Victor Bernau]] hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen ''Spiritus''. Den ble innkjøpt av [[Chat Noir]] og tilpasset ''kristianiatonen''. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år. | ||
August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'': | August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'': |
Nåværende revisjon fra 8. apr. 2021 kl. 07:08
Arne Augustin Svendsen (født 11. desember 1884 i Fosnes i Namdalen, død 20. november 1958) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til Fredrikstad i tidlig alder. I folketellingen for 1910 bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.
Før han ble gift med Jenny Augustine hadde han hatt et forhold til den jødiske flyktningen Cecilie Bernstein i Fredrikstad, og resultatet av det var sønnen Herbert (1904–1958) som senere ble revyartist og -forfatter under artistnavnet Herbert Herding-Herberth. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold med mora hadde Arne Svendsen livet gjennom god kontakt med sønnen, og Herbert debuterte i farens stykke Ulabrand i Fredrikstad i 1919.
Han debuterte som skuespiller på Fredrikstad sommerteater, hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, En sommernattsdrøm i Bjørndalen, til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.
Revymannen Victor Bernau hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen Spiritus. Den ble innkjøpt av Chat Noir og tilpasset kristianiatonen. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år.
August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978:
«I sitt forfatterskap [...] viste Svendsen en så stor samfunnsbevissthet og en så sterk solidaritet med de små i samfunnet at hans samlede produksjon er svar nok i seg selv». | ||
Svendsen skrev også teksten til «Fredrikstadsangen» samt hørespillet, sjømannsstykket 17. mai ombord (1927). Hans bror Osvald Svendsen var skuespiller.
Tekster (i utvalg)
- «Hu svigermor å'n Evensen og kjærringa og jeg»
- «Serru, serru»
- «Bare ta og riv det ned»
- «Ei hel ei, ei halv ei for to»
Filmografi
- 1927 – Syv dage for Elisabeth ... Vaaler, direktør
- 1926 – Simen Mustrøens besynderlige opplevelser ... Theodor, presten
- 1924 – Til sæters ... Presten
Kilder
- Biografi på Ballade.no
- Arne Augustin Svendsen i folketelling 1910 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Mauritzen, August: Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978, Oslo 1979, s. 103-104