Forskjell mellom versjoner av «Arne Svendsen (1884–1958)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb|Arne Svendsen.jpg|Arne Svendsen.|Ukjent}}
 
{{thumb|Arne Svendsen.jpg|Arne Svendsen.|Ukjent}}
'''[[Arne Svendsen (1884-1958)|Arne Augustin Svendsen]]''' (født [[11. desember]] [[1884]] i [[Fosnes]] i [[Namdalen]], død [[20. november]] [[1958]]) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til [[Fredrikstad]] i tidlig alder. I [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.
+
'''[[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Augustin Svendsen]]''' (født [[11. desember]] [[1884]] i [[Fosnes]] i [[Namdalen]], død [[20. november]] [[1958]]) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til [[Fredrikstad]] i tidlig alder. I [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.
 +
 
 +
Før han ble gift med Jenny Augustine hadde han hatt et forhold til den jødiske flyktningen [[Cecilie Bernstein (1886–1957)|Cecilie Bernstein]] i Fredrikstad, og resultatet av det var sønnen [[Herbert Herding-Herberth|Herbert]] (1904–1958) som senere ble revyartist og -forfatter under artistnavnet Herbert Herding-Herberth. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold med mora hadde Arne Svendsen livet gjennom god kontakt med sønnen, og Herbert debuterte i farens stykke ''Ulabrand'' i Fredrikstad i 1919.
  
 
Han debuterte som skuespiller på [[Fredrikstad sommerteater]], hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, ''En sommernattsdrøm i Bjørndalen'', til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.
 
Han debuterte som skuespiller på [[Fredrikstad sommerteater]], hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, ''En sommernattsdrøm i Bjørndalen'', til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.

Nåværende revisjon fra 27. sep. 2016 kl. 10:00

Arne Svendsen.
Foto: Ukjent

Arne Augustin Svendsen (født 11. desember 1884 i Fosnes i Namdalen, død 20. november 1958) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til Fredrikstad i tidlig alder. I folketellingen for 1910 bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.

Før han ble gift med Jenny Augustine hadde han hatt et forhold til den jødiske flyktningen Cecilie Bernstein i Fredrikstad, og resultatet av det var sønnen Herbert (1904–1958) som senere ble revyartist og -forfatter under artistnavnet Herbert Herding-Herberth. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold med mora hadde Arne Svendsen livet gjennom god kontakt med sønnen, og Herbert debuterte i farens stykke Ulabrand i Fredrikstad i 1919.

Han debuterte som skuespiller på Fredrikstad sommerteater, hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, En sommernattsdrøm i Bjørndalen, til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.

Revymannen Victor Bernau hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen Spiritus. Den ble innkjøpt av Chat Noir og tilpasset kristianiatonen. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år.

August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978:

«I sitt forfatterskap [...] viste Svendsen en så stor samfunnsbevissthet og en så sterk solidaritet med de små i samfunnet at hans samlede produksjon er svar nok i seg selv».

Svendsen skrev også teksten til «Fredrikstadsangen» samt hørespillet, sjømannsstykket 17. mai ombord (1927). Hans bror Osvald Svendsen var skuespiller.

Tekster (i utvalg)

Filmografi

  • 1927 – Syv dage for Elisabeth ... Vaaler, direktør
  • 1926 – Simen Mustrøens besynderlige opplevelser ... Theodor, presten
  • 1924 – Til sæters ... Presten

Kilder

Eksterne lenker