Arnstein Arneberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tagg: 2017-kilderedigering
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==
== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==


Grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den Kgl. Tegneskole i [[Kristiania]], med [[Herman Major Schirmer]] som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved [[Kgl. Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da [[unionsoppløsningen|unionen ble oppløst]], flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet [[Magnus Poulsson]], [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]].  
Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos [[Alfred Christian Dahl]] og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved [[Den kgl. Tegneskole]] i [[Kristiania]], med [[Herman Major Schirmer]] som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved [[Kgl. Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da [[unionsoppløsningen|unionen ble oppløst]], flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet [[Magnus Poulsson]], [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]].  


Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.
Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.
Linje 18: Linje 18:


I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.
I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.
Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket [[Vang (Bærum gnr 78/16)|Vang]] i Bærum sammen med broren Eilif.


==Verk i utvalg==
==Verk i utvalg==
{{thumb høyre| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Karistua, [[Halfdan Koht]]s hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Karistua, [[Halfdan Koht]]s hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Munkebakken Bærum01.jpg|[[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]]|[[Anders Beer Wilse]]|1928}}
* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid)
* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid)
* Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]].
* Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]].
Linje 26: Linje 29:
* [[Brandengen skole]], Drammen, tatt i bruk i 1914.
* [[Brandengen skole]], Drammen, tatt i bruk i 1914.
* [[Oslo sjømannskirke]] på [[Bygdøy]], oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954.
* [[Oslo sjømannskirke]] på [[Bygdøy]], oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954.
* [[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]], oppført for [[Rasmus Meyer]], 1916
* [[Dombås Hotell]], 1917.
* [[Dombås Hotell]], 1917.
* Gravminne ved [[Vestre Aker kirkegård]] for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]], avduket 1917.
* Gravminne ved [[Vestre Aker kirkegård]] for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]], avduket 1917.
* [[Thomas Heftyes gate]] 3 i Oslo, villa for grosserer Hans Halvorsen, 1917.
* [[Thomas Heftyes gate]] 3 i Oslo, villa for grosserer Hans Halvorsen, 1917.
* Bygdøy allé 77 i Oslo - Sundts premie i 1924
* [[Bygdøy allé]] 77 i Oslo - [[Sundts premie]] i 1924
* [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 22-24, villa for skipsreder [[Ivar An Christensen]], 1919.
* [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo sammen med [[Magnus Poulsson]], ferdig 1924.
* [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo sammen med [[Magnus Poulsson]], ferdig 1924.
* [[Skaugum]], hovedbygningen.
* [[Skaugum]], hovedbygningen.
* [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.  
* [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.  
* Villa Elsero - Houens fonds diplom i 1927
* Villa Elsero - [[Houens fonds diplom]] i 1927
* [[Oslo rådhus]] sammen med [[Magnus Poulsson]], 1916-50.
* [[Oslo rådhus]] sammen med [[Magnus Poulsson]], 1916-50.
* [[Volda kyrkje]], 1932.
* [[Volda kyrkje]], 1932.
Linje 41: Linje 46:
* Sikkerhetsrådets sal i FN.
* Sikkerhetsrådets sal i FN.
* Villa for [[Paal Berg]], [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 142 i [[Bærum kommune|Bærum]], 1947.
* Villa for [[Paal Berg]], [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 142 i [[Bærum kommune|Bærum]], 1947.
* [[Skytterkollen (Bærum)|Skytterkollen]] i Bærum kommune, 1952
* [[Sivilforsvarets skole Grorud]], 1953, ble påbegynt av Eilief Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter at broren døde før bygget var ferdig.
* [[Sivilforsvarets skole Grorud]], 1953, ble påbegynt av Eilief Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter at broren døde før bygget var ferdig.
* [[Ullensaker kirke]], 1958, hans siste store arbeid.
* [[Ullensaker kirke]], 1958, hans siste store arbeid.
Linje 71: Linje 77:
Fil:Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for [[Oslo rådhus]], med Arneberg til stede. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for [[Oslo rådhus]], med Arneberg til stede. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Voldskyrkja FAKf-0330.00018.jpg|[[Volda kyrkje]] (1932). {{byline|Johan J. Nerbøvik}}
Fil:Voldskyrkja FAKf-0330.00018.jpg|[[Volda kyrkje]] (1932). {{byline|Johan J. Nerbøvik}}
Fil:Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Stortingsgaten]] 12 (1934), sammen med [[Arvid Smedby]]. {{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}}
Fil:Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Stortingsgaten]] 12 (1934), sammen med [[Arvid Sundby]]. {{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}}
Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|[[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker (1945). {{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|[[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker (1945). {{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg |Villa for [[Paal Berg]], Bærum (1947).{{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg |Villa for [[Paal Berg]], Bærum (1947).{{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]], sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]], sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg|Sikkerhetsrådets sal i New York (1950), med veggmaleri av Per Krohg.{{byline|Grete Danielsen Nyland}}
Fil:Parkveien 55 Oslo 2013.jpg|Kontorbygg for rederiet ''Leif Høegh'', Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Parkveien 55 Oslo 2013.jpg|Kontorbygg for rederiet ''Leif Høegh'', Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 102: Linje 109:
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1882]]
[[Kategori:Fødsler i 1882]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:AB-leksikon]] <!-- Kategorisert her, men ikke mal ettersom det bare er en mindre del av artikkelen som stammer fra AB-leksikon -->
[[Kategori:AB-leksikon]] <!-- Kategorisert her, men ikke mal ettersom det bare er en mindre del av artikkelen som stammer fra AB-leksikon -->

Sideversjonen fra 11. mai 2019 kl. 11:04

Mal:Thumb høyre Arnstein Rynning Arneberg var arkitekt, født 6. juli 1882 i Fredrikshald (Halden) og oppvokst på Lysaker i Bærum, død 9. juni 1961Biri. Arneberg var blant landets ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet, hans kanskje mest kjente arbeid er Oslo rådhus (sammen med Magnus Poulsson).

Familie

Arnestein Arneberg var sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944), og var bror av arkitekt Eilief Arneberg (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).

Utdanning i Kristiania og Stockholm

Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos Alfred Christian Dahl og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania, med Herman Major Schirmer som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved Kgl. Tekniska Högskolan i Stockholm. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da unionen ble oppløst, flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet Magnus Poulsson, Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen.

Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.

Arkitektkarriere

Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av Lysakerkretsen der man også fant blant andre kunstnerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var Maurits Sundt-Hansen.

Det første selvstendige arbeidet var Eidsvold folkehøiskole, som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om Oslo rådhus og Telegrafbygningen, der han samarbeida med Magnus Poulsson.

I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.

Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket Vang i Bærum sammen med broren Eilif.

Verk i utvalg

Mal:Thumb høyre

Ettermæle

Arnestein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I en fyldig nekrolog i Aftenpostens aftennummer 9. juni 1961, samme dag som han døde, ble Arneberg beskrevet slik av Helge Heiberg (utdrag):

Vi har vanskelig for å fatte og akseptere at vi aldri skal treffe ham mer, aldri se den ranke skikkelsen og det karakteristiske og karakterfulle ansikt hvor neseryggen fortsatte loddrett ned fra pannen og var bredest oventil slik vi i vår fantasi tenker oss at de greske helter som Leonidas og Perikles kan ha sett ut, aldri mer møte det milde og vennlige og samtidig strenge og respektinngytende blikk hvor en lun humor alltid lå på lur, aldri høre ham snakke på den spesielle langsomme måte, nesten som om han smakte på hvert ord. For vi har vært så vant til å ha ham der som en førende blant de fremst i norsk arkitektur.

Det er vår trøst at Arneberg vil leve videre i alt det vakre han efterlot seg i sitt lange virke for norsk bygningskunst. Vi vil møte ham i studietegningenes og perspektivskissenes fine følsomme strek og i de utallige bygninger, restaureringer og interiører, fra det mektige rådhus og Akershus slott, til småhus og hytter. ...

Foreningsliv og offentlige verv hadde Arneberg ikke sans for, det var ikke ofte man så ham i arkitektforeningen. ... Derimot yndet han selskapelighet og samvær med mennesker, kanskje fortrinnsvis kunstnere. I det vakre hjem ved Madserud som han selv hadde tegnet, var han en lun og elskverdig vert.

I Oslo ligger Arnstein Arnebergs vei, nær hans hjem ved Frognerparken, og i Bærum, nær der han vokste opp, finner vi også en Arnstein Arnebergs vei.

Arnstein Arneberg er gravlagt i familiegrav på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker