Arnstein Arneberg: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til foreldreløs.) |
(→Galleri: vei i Bærum) |
||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Ullensaker kirke 2012.jpg|Ullensaker kirke (1958) var blant Arnebergs siste store arbeider. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Ullensaker kirke 2012.jpg|Ullensaker kirke (1958) var blant Arnebergs siste store arbeider. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Arnstein Arnebergs vei Oslo 2012.jpg|Arnstein Arnebergs vei i Oslo vest for [[Frognerparken]] | Fil:Arnstein Arnebergs vei Oslo 2012.jpg|Motiv fra Arnstein Arnebergs vei i Oslo, vest for [[Frognerparken]], hvor han har tegnet to av villaene, og bodde selv i nærheten. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Arnstein Arnebergs vei Bærum 2014.jpg|Motiv fra [[Arnstein Arnebergs vei (Bærum)|Arnstein Arnebergs vei]] i Bærum.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2014 kl. 22:50
Mal:Thumb høyre Arnstein Rynning Arneberg var arkitekt, født 6. juli 1882 i Fredrikshald (Halden) og oppvokst på Lysaker i Bærum, død 9. juni 1961 på Biri. Arneberg var blant landets ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet, hans kanskje mest kjente arbeid er Oslo rådhus (sammen med Magnus Poulsson).
Familie
Arnestein Arneberg var sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944), og var bror av arkitekt Eilief Arneberg (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).
Utdanning i Kristiania og Stockholm
Grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den Kgl. Tegneskole i Kristiania, med H. M. Schirmer som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved Kgl. Tekniska Högskolan i Stockholm. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da unionen ble oppløst, flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet Magnus Poulsson, Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen.
Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.
En av Arnebergs assistenter var Maurits Sundt-Hansen.
Verk i utvalg
- Eidsvoll folkehøgskole, 1908 (hans første selvstendige arbeid)
- Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister Halvdan Koht.
- Oslo sjømannskirke på Bygdøy, oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954.
- Dombås Hotell, 1917.
- Gravminne ved Vestre Aker kirkegård for folkeminneprofessor Moltke Moe, avduket 1917.
- Thomas Heftyes gate 3 i Oslo, villa for grosserer Hans Halvorsen, 1917.
- Telegrafbygningen i Oslo (ferdig 1924), sammen med Magnus Poulsson.
- Bygdøy allé 77 i Oslo - Sundts premie i 1924
- Skaugum
- Vikingskipshuset på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.
- Villa Elsero - Houens fonds diplom i 1927
- Oslo rådhus sammen med Magnus Poulsson, 1916-50.
- Volda kyrkje, 1932.
- Fiskum nye kirke, Øvre Eiker, 1945.
- Telegrafbygningen i Kongensgate i Oslo sammen med Magnus Poulsson
- Sikkerhetsrådets sal i FN
- Sivilforsvarets skole Grorud, 1953, ble påbegynt av Eilief Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter at broren døde før bygget var ferdig.
- Ullensaker kirke, 1958
Ettermæle
Mal:Thumb høyre I en fyldig nekrolog i Aftenpostens aftennummer 9. juni 1961, samme dag som han døde, ble Arneberg beskrevet slik av Helge Heiberg (utdrag):
| Vi har vanskelig for å fatte og akseptere at vi aldri skal treffe ham mer, aldri se den ranke skikkelsen og det karakteristiske og karakterfulle ansikt hvor neseryggen fortsatte loddrett ned fra pannen og var bredest oventil slik vi i vår fantasi tenker oss at de greske helter som Leonidas og Perikles kan ha sett ut, aldri mer møte det milde og vennlige og samtidig strenge og respektinngytende blikk hvor en lun humor alltid lå på lur, aldri høre ham snakke på den spesielle langsomme måte, nesten som om han smakte på hvert ord. For vi har vært så vant til å ha ham der som en førende blant de fremst i norsk arkitektur.
Det er vår trøst at Arneberg vil leve videre i alt det vakre han efterlot seg i sitt lange virke for norsk bygningskunst. Vi vil møte ham i studietegningenes og perspektivskissenes fine følsomme strek og i de utallige bygninger, restaureringer og interiører, fra det mektige rådhus og Akershus slott, til småhus og hytter. ... Foreningsliv og offentlige verv hadde Arneberg ikke sans for, det var ikke ofte man så ham i arkitektforeningen. ... Derimot yndet han selskapelighet og samvær med mennesker, kanskje fortrinnsvis kunstnere. I det vakre hjem ved Madserud som han selv hadde tegnet, var han en lun og elskverdig vert. | ||
Galleri
Eidsvoll folkehøgskole (1908).Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen.
Karistua i Bærum fra 1910, Halvdan Kohts hjem.Foto: Stig Rune Pedersen
Dombås Hotell oppført 1915-17, brant ned i 2007.Foto: Anders Beer Wilse
Oslo sjømannskirke, Bygdøy, opprinnelig privathus oppført 1915-16.Foto: Stig Rune Pedersen- Moltke Moe gravminne 2.jpgArneberg utformet det særegne gravminnet for folkeminneprofessor Moltke Moe på Vestre Aker kirkegård, som ble avduket i 1917.Foto: Stig Rune Pedersen
Villa, Thomas Heftyes gate 3, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Vikingskipshuset på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.Foto: Olve Utne
Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for Oslo rådhus, med Arneberg til stede.Foto: Stig Rune Pedersen
Volda kyrkje fra 1932.Foto: Johan J. Nerbøvik
Fiskum nye kirke, Øvre Eiker (1945).Foto: Stig Rune Pedersen
Oslo rådhus, sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950.Foto: Stig Rune Pedersen
Kontorbygg for rederiet Leif Høegh, Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup).Foto: Stig Rune Pedersen
Sivilforsvarets skole Grorud (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død.Foto: Stig Rune Pedersen
Ullensaker kirke (1958) var blant Arnebergs siste store arbeider.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Arnstein Arnebergs vei i Oslo, vest for Frognerparken, hvor han har tegnet to av villaene, og bodde selv i nærheten.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Arnstein Arnebergs vei i Bærum.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten (aften) 9. juni 1961, nekrolog av Helge Heiberg.
- «Arnstein Arneberg» i Norsk biografisk leksikon
- Arnstein Arneberg fra Arc! Artemisia
- Nasjonalmuseet: Utstillinga Via Stockholm