Arve Frøisland: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Arve Frøisland''' (født [[11. desember]] [[1885]], død [[11. april]] [[1983]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Torpa herred]] fra [[1934]] til [[1937]]. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. | '''Arve Frøisland''' (født [[11. desember]] [[1885]], død [[11. april]] [[1983]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Torpa herred]] fra [[1934]] til [[1937]]. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. | ||
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. [[Ordførervalget i Torpa 1934|Ordførervalget]] i herredet var helt åpent, ettersom [[Arbeiderpartiet]] fikk seks representanter, [[Bondepartiet]] fire og [[Radikale Folkeparti]] tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. | Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. [[Ordførervalget i Torpa 1934|Ordførervalget]] i herredet var helt åpent, ettersom [[Arbeiderpartiet]] fikk seks representanter, [[Bondepartiet]] fire og [[Radikale Folkeparti]] tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. | ||
Arve Frøisland vokste oppe på slektsgarden [[Frøysland]], som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, [[Torpa Ysteri]], [[Vestoppland Ysteriforening]] og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk. | Arve Frøisland vokste oppe på slektsgarden [[Frøysland]], som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, [[Torpa Ysteri]], [[Vestoppland Ysteriforening]] og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Frøisland, Arve: "Torpa Herred", i ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 900-902. | *Frøisland, Arve: "Torpa Herred", i ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 900-902. | ||
*''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 928. | *''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 928. | ||
*[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | |||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Frøisland|Arve Frøisland}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Frøisland|Arve Frøisland}} | ||
Sideversjonen fra 16. mar. 2009 kl. 09:37
Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941.
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer.
Arve Frøisland vokste oppe på slektsgarden Frøysland, som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, Torpa Ysteri, Vestoppland Ysteriforening og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk.
Litteratur
- Frøisland, Arve: "Torpa Herred", i Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II, Oslo 1957, s. 900-902.
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II, Oslo 1957, s. 928.
- Velgeren, 18., 19. og 20. september 1946.
- «Arve Frøisland» på Wikipedia på bokmål og riksmål