Arve Frøisland: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Arve Frøisland vokste oppe på slektsgarden [[Frøysland]], som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, [[Torpa Ysteri]], [[Vestoppland Ysteriforening]] og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk. | Arve Frøisland vokste oppe på slektsgarden [[Frøysland]], som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, [[Torpa Ysteri]], [[Vestoppland Ysteriforening]] og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk. | ||
Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den "posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig." Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i organisasjonen [[Bygdefolkets | Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den "posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig." Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i organisasjonen [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Frøisland ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt. | ||
== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Frøisland, Arve: "Torpa Herred", i ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 900-902. | *Frøisland, Arve: "Torpa Herred", i ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 900-902. | ||
*[[Per Hasselknippe|Hasselknippe, Per]]: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon). | |||
*''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 928. | *''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II'', Oslo 1957, s. 928. | ||
*[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | *[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
[[kategori:Fødsler i 1885]] | [[kategori:Fødsler i 1885]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1983]] | [[Kategori:Dødsfall i 1983]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 30. sep. 2009 kl. 08:51
Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941.
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.
Arve Frøisland vokste oppe på slektsgarden Frøysland, som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, Torpa Ysteri, Vestoppland Ysteriforening og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk.
Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den "posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig." Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i organisasjonen Bygdefolkets krisehjelp. Frøisland ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt.
Kilder og litteratur
- Frøisland, Arve: "Torpa Herred", i Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II, Oslo 1957, s. 900-902.
- Hasselknippe, Per: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon).
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, Hadeland og Toten II, Oslo 1957, s. 928.
- Velgeren, 18., 19. og 20. september 1946.
- «Arve Frøisland» på Wikipedia på bokmål og riksmål