Arved Christian Storm

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 5. apr. 2018 kl. 17:20 av Axel Scheel (Samtale | bidrag) (Personlige forhold: La til svigerdatterens fornavn.)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der.

Arved Christian Storm (født ca 1640 i Sverige, død 27. mars 1713 i Fredrikstad) var en svenskfødt generalmajor. 1694-1712 var han kommandant på Fredrikstad festning.

Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge.

Våren 1675 ble han sendt til København av Gyldenløve, men han kom snart tilbake igjen og ble kaptein ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1. mai 1675. Han ble flyttet til Bergenhus nasjonale infanteriregiments reserve i 1676, og var generalkvartermesterløytnant fra 1. juni i 1678 til 30. september 1679. Fra 1. januar 1680 var han stadsmajor i Bergen, og fra 12. mars 1681 major ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment og sjef for Nordre Søndhordlenske kompani. Den 21. november 1682 ble han oberstløytnant der, og 4. august 1685 ble han forflyttet til Akershusiske regiment og sjef for Ullensakerske kompani.

I en årrekke fra 1685 medvirket han ved utarbeidelsen av van der Pfordtens bygningsmemoralier og -forslag. Storm ble kommandant i Fredrikstad 30. juni 1694, og han ble oberst 28. februar 1696. I tillegg var han generalkvartermester i Norge fra 6. juli 1685 til 5. februar 1701, da han ble tatt ut av stillingen etter intrigespill fra oberstløytnant (senere generalmajor) P.J. Wilster. I 1708 ble han brigader, og 17. oktober 1710 ble Arvid Storm generalmajor.

Kommandant på Fredrikstad festning

Han ledet arbeidet med ombygging av Cicignon-skansen på vestsiden av Glomma, og lå i 1704 i strid med Thomas Arthur på Nygård hovedgård om dette. Samme år hadde han gleden av å ta imot kong Fredrik IV på hans inspeksjon i byen. Kongen kom 30. mai til Gressvik havn, og dro derfra videre til byen hvor han ankom gjennom Kongeporten. Det var middag hos kommandanten, deretter mønstring. Dagen etter var det besøk i kirken, etterfulgt av en inspeksjon av byens tropper.

Også i Storms tid ble byen rammet av store branner, både i 1700 og 1712. Etter brannen i 1700 ble det bygget murte kaserner ved Færgeporten, men borgerne var så fattige at det ikke ble aktuelt å kreve murtvang av disse. Etter brannen i 1712 kom kravet om murhus opp på nytt, og Storm kom i strid med byens innbyggere om dette. Borgerne søkte da kongen om å få bygge byen opp på andre siden av elven, men fikk i stedet lov til å gjenreise sine hus i tre og tømmer.

I 1695 sto den første kommandantgården ferdig, og Storm ble den første som kunne flytte inn der. Den lå ut mot det gamle bytorget, der hvor gjennomgangen i Tøihuset er nå. Hovedbygningen var i bindingsverk i en etasje, ca 225 m2. I tillegg var det uthus og en hage på ca 440 m2 der kommandanthagen fortsatt ligger. Denne bygningen ble ikke rammet av brannen i 1712, og fungerte som kommandantbolig i ennå mange år.

I Storms kommandanttid ble det utført videre arbeider på Kongsten, og Søndre og Nordre Bjørn ble påbegynt. Det ble også bygget nye kaserner, først ved fergeporten, og da disse brant igjen i 1712, nye provisoriske barakker sør i byen. For øvrig var det en stadig kamp for å unngå forfall og utrasing av vollene.

Personlige forhold

Storm var gift med Maria von Kocken, datter av kaptein Henning von Kocken, og hadde 3 sønner og 3 døtre. Av disse ble Christian Ulrich oberst og sjef for 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment samt gift med Helene Margrethe von Hausmann, Gustav Wilhelm ble kaptein ved 3. Akershusiske nasjonale infanteriregiment og Ulrich Friderich ble generalmajor og senere kommandant i Fredrikstad.

De siste årene av sin kommandanttid var Storm skrøpelig og gammel, og han avleverte kommandoen til sin etterfølger 6. desember 1712. Natt til 27. mars 1713 døde han, vel 72 år gammel. Bisettelsen fant først sted under vanlige æresbevisninger 22. juni 1713. Hans enke og sønn kom senere opp i en kraftig strid med etterfølgeren, generalmajor Wilster, om en tomt og et jordstykke i byen og et jordstykke som Storm hadde hatt på bymarkene, men som Wilster mente tilhørte festningen. Enken døde 12. juni 1731 hos sin datter «Captaininde Reichwein boende paa Gaarden Stoerød paa Waeler».

Litteratur

  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie.
  • Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
  • Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.


Forgjenger:
 Hans Rasmus van der Pfordten 
Kommandant i Fredrikstad festning
Etterfølger:
 Peter Jacob Wilster