Arvid Nilssen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
({{bm}})
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Arvid Nilssen.jpg|Arvid Nilssen i 1957.|Leif Ørnelund/Oslo Museum}}
{{thumb|Arvid Nilssen.jpg|Arvid Nilssen i 1957.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]}}
'''[[Arvid Nilssen|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i Oslo) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen |Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].
'''[[Arvid Nilssen|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen |Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].


== Familie ==
== Familie ==
Linje 10: Linje 10:
Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen ''Helan går'' på [[Scala Teater]]. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942.  
Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen ''Helan går'' på [[Scala Teater]]. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942.  


Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt  samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[På Enerhaugen|Enerhaugen]] fra 1960, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]].
Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli, blant annet i visa om «[[Johansen (vise)|Johansen]]», han som bare egnet seg til å stå i kø. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt  samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[På Enerhaugen|Enerhaugen]] fra 1960, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]].


Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved [[Chat Noir]] hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.
Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved [[Chat Noir]] hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.
Linje 16: Linje 16:
Midt på 1960-tallet falt Arvid Nilssen ned en kjellertrapp og pådrog seg kraniebrudd med påfølgende langt sykeleie, og han kunne ikke lenger spille teater. Han hadde likevel noen gjesteopptredener i fjernsynet og på film.
Midt på 1960-tallet falt Arvid Nilssen ned en kjellertrapp og pådrog seg kraniebrudd med påfølgende langt sykeleie, og han kunne ikke lenger spille teater. Han hadde likevel noen gjesteopptredener i fjernsynet og på film.


Arvid Nilssen mottok revyens hederspris, Leonardstatuetten, i 1968.
Arvid Nilssen mottok revyens hederspris, [[Leonardstatuetten]], i 1968, som den aller første.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb høyre| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
I en nekrolog over Arvid Nilssen i Aftenposten 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Andersen blant annet:
I en nekrolog over Arvid Nilssen i ''[[Aftenposten]]'' 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:
{{sitat|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}
{{sitat|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}


Linje 26: Linje 26:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.
* ''Aftenposten'' 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.
*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]


Linje 39: Linje 39:
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Revy]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 10:18

Arvid Nilssen i 1957.

Arvid Langbro Nilssen (født 25. desember 1913 i Alvdal, død 24. mars 1976 i Oslo) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om Enerhaugen fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av Alfred Næss.

Familie

Arvid Nilssen var sønn av stasjonsmester Olaus Nilssen (1864-1953) og Anne Katrine (1869-1952), og var først gift med Kari Hall, ekteskapet oppløst, og deretter, i 1961, med Kari Solveig Henschien (f. 1939), ekteskapet oppløst 1965.

Liv og virke

Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen Kjell Aukrusts meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens Flåklypa Radio.

Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen Russialismen i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen Helan gårScala Teater. Han var tilknyttet Chat Noir fra 1937. Gjennombruddet kom med Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på) i Det lyder som et eventyr i 1942.

Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli, blant annet i visa om «Johansen», han som bare egnet seg til å stå i kø. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt samspill med Kari Diesen, for eksempel gjennom revyvisa Å, Harry. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om Enerhaugen fra 1960, spesialskrevet for ham av Alfred Næss.

Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved Chat Noir hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.

Midt på 1960-tallet falt Arvid Nilssen ned en kjellertrapp og pådrog seg kraniebrudd med påfølgende langt sykeleie, og han kunne ikke lenger spille teater. Han hadde likevel noen gjesteopptredener i fjernsynet og på film.

Arvid Nilssen mottok revyens hederspris, Leonardstatuetten, i 1968, som den aller første.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog over Arvid Nilssen i Aftenposten 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:

Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.

Arvid Nilssen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser